a123

Mitt faste fjell ( bønn)

Mitt faste fjell

En bønn bygget på ordene fra Salme 62

Det er tenkt at denne samtalen/bønnen leses av en person. Men den kan også leses av to. Da leser den ene bønnene og den andre leser bibeltekstene som står med kursiv skrift.

 

 

Herre, jeg er rystet!

Min trygge hverdag, mitt trygge liv er rystet, og jeg må erkjenne: Jeg er redd.

Jeg er redd for mørket og ondskapen, redd for mine barns framtid, redd for hvilken verden barnebarna skal vokse opp i.

 

Og nå roper jeg til deg, min Herre og Mester:

Jeg trenger deg! Jeg trenger deg for å kjenne en trygg grunn under føttene igjen.

Jeg trenger deg for å hvile, jeg trenger deg for alle mine urolige tanker.

 

Ordet ditt kommer til meg, kjente ord som på nytt taler til meg:

Bare i håp til Gud er min sjel stille, min frelse kommer fra ham.

Bare han er mitt fjell og min frelse.

Slik er Davids vitnesbyrd. Midt i en urolig og rystende verden fant han tryggheten hos deg, Herre. Trygghet og stillhet i frelsen du gir.

 

Og David fortsetter med ordene:

Vær stille for Gud, min sjel! Fra ham kommer mitt håp.

Bare han er mitt fjell og min frelse; han er min borg, jeg skal ikke rokkes.

 

Jeg skal ikke rokkes, sier han.

Det er denne trygge grunnvollen jeg trenger for mitt liv.

Jeg trenger å kjenne at du, Herre, holder meg fast og at du gir håp.

Den grunnvollen du gir holder gjennom alle slags rystelser og alle slags dager, i sorg og glede, og i tap jeg ikke forstår.

 

I din nærhet, Mester, blir Davids ord til mine ord:

Min frelse og min ære har sin grunn i Gud.

Han er mitt faste fjell, jeg søker tilflukt hos ham.

 

Jeg vil øse ut mitt hjerte for deg, Herre, og jeg ber deg: Hjelp meg å stole på deg, og bygge livet mitt på deg og ditt ord gjennom alle slags dager. For du Herre, er min tilflukt.