a123

Nytt håp blir tent (en dramatisering)

Skrevet på grunnlag av teksten fra Luk 8, 43-48

(Teksten nedenfor kan leses av en eller to personer. Hvis den leses av to, kan den deles mellom kursiv/ikke kursiv skrift)

***

Hun har vært syk i mange år og har prøvd alt. Alle pengene hun har hatt har hun brukt på forskjellige leger og medisiner, men til ingen nytte. Nå har pengene tatt slutt og hun kjenner seg både motløs og utmattet. Alt håp synes å være ute.

Men hun har hørt om Jesus fra Nasaret, han de sier er Guds sønn. Folk sier at det var han som stillet stormen på Genesaretsjøen, like i nærheten av der hun bor, og at han har gjort mange andre undere også.

Kvinnen tar på seg kappen sin og strever seg bort til den veldige folkemengden som har samlet seg rundt Jesus, og hun tenker:

”Han ser meg nok ikke, og jeg våger ikke gi meg til kjenne, ustelt og uren som jeg er. Men om jeg bare kan komme litt nærmere, ja, om jeg bare kan makte å strekke hånden min ut så langt at jeg kan røre ved ham, ved kappen hans. Det er mitt siste håp, mitt eneste håp, om jeg bare kunne makte det….”

Det er mye folk, de dytter og skubber. Kvinnen strever og bruker det hun har av krefter til å strekke hånden ut, og i et lite øyeblikk klarer hun å røre ved Jesu kappe.

”Hva er det som skjer? Jeg kjenner en underlig kraft strømme gjennom meg. Det er som en varm trygghet fyller hele meg. Det har skjedd et under! Et under etter alle disse årene. Og jeg som trodde alt håp var ute.”

Hun hører Jesus spørre hvem som har rørt ved ham, men hun ser på disiplene at de har det travelt, så hun trekker seg unna.

Men på nytt hører hun Jesus si: ”Hvem var det som rørte ved meg?” Da går hun fram til ham, bøyer seg ned ved hans føtter i dyp takknemlighet og sier med skjelvende, men hørbar stemme:

”Det var jeg som rørte ved deg. Jeg hadde mistet alt håp, men du gjorde meg frisk etter alle disse årene. ”

Hun glemmer aldri ordene han sier til henne: ”Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred!”

De som ser kvinnen etter denne dagen, ser store forandringer. Hennes bleke ansikt har fått farge, og det er noe med øynene hennes, de har fått et nytt lys, et lys av håp.