a123

Steg 7: Vekst. Vil du overvinne prøvelser og fristelser?

Steg 7: Vekst. Vil du overvinne prøvelser og fristelser?

Forrige kapittel i denne serien handlet om å ta imot og bli fylt av Guds kraft. Det kan være en fantastisk opplevelse, der vi virkelig kjenner at Gud kommer nær oss og fyller oss med sin kraft. Vi kan kanskje til og med kjenne oss så sterke at vi tror at vi aldri mer kommer til å falle, ja, til og med at vi aldri mer kan bli fristet.

Når vi føler oss så selvsikre at vi tror at vi aldri kommer til å falle, da gjelder det å se opp, for da lever vi i et selvbedrag. Alle mennesker blir fristet, alle mennesker mislykkes på det ene eller det andre området, mer eller mindre ofte. Til og med Jesus ble alvorlig fristet av djevelen, enda han var Guds egen Sønn. Det skjedde like etter at Jesus var blitt fylt av Den Hellige Ånd. (Luk 4, 1-14). Men Jesus overvant fristelsen og kunne gå videre enda sterkere. Det står at han vendte tilbake fra fristelsen «fylt av Åndens kraft» Den som møter en fristelse og overvinner den, blir altså sterkere enn om han aldri hadde møtt fristelsen.

Spørsmålet når det gjelder vår vekst, er altså ikke om vi møter fristelser, men hvordan vi møter fristelsene. Det fins en positiv og en negativ side i enhver prøvelse og fristelse. Den negative er at det fins en risiko for å falle i fristelsen og skade oss selv og våre medmennesker. Den positive er at i enhver prøvelse og fristelse finnes en mulighet for vekst. Det er den positive siden Jakob tenker på når han sier: «Se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» (Jakob 1, 2-3).

 

Jesus engasjerer seg personlig

Når vi møter vanskeligheter, prøvelser og fristelser, så står ikke Jesus passiv ved siden av og iakttar oss for å se om vi vil klare det eller ikke. Nei, Jesus engasjerer seg personlig i din situasjon og vil hjelpe deg og styrke deg i det du står i. Forutsetningen er at du vender deg til Jesus og tar imot den hjelp han vil gi deg. I Efeserbrevet 6, 10-17 fortelles det om den rustningen Gud vil at vi skal være utrustet med for å kunne holde stand og overvinne. Det står at vi får «hente kraft hos Herren, av hans veldige styrke». Videre står det om de ulike delene i rustningen som skal beskytte oss. Blant annet står det om:

Sannhetens belte. Når vi beveger oss bort fra sannheten øker vår sårbarhet. Når vi ikke lenger erkjenner sannheten for oss selv og for andre, men gjemmer oss bak utflukter, har vi begynt vårt fall.

Rettferdighetens brynje. Vi får ta imot tilgivelse fra Gud av bare nåde, ikke på grunn av vår egen rettferdighet. Da blir vi ikledd rettferdighetens brynje som er Jesu egen rettferdighet. Den bygger ikke på at vi er perfekte eller syndfrie, men det er en rettferdighet vi får fra Gud. Så lenge vi vil leve nær Gud, Iyde ham og leve i hans tilgivelse, er vi ikledd rettfer dighetens brynje. Nar vi bevisst handler feil, lager vi en åpning i rettferdighetens brynje - og vi blir sårbare.

Frelsens hjem. Hjelmen beskytter vårt tankeliv. All synd begynner i vår tanke. Først tenker vi på muligheten for å gjøre en syndig handling. Om vi ikke med en gang avviser den tanken, kan den vokse til den til slutt går over i handling. «Når begjæret er blitt svangert, føder det synd.» (Jakob 1, 15) Åndens sverd som er Guds ord. Guds ord hjelper oss i livet. Det avslører det onde, forteller sannheten om oss selv, veileder oss og hjelper oss å Iytte til Guds stemme.

Å leve i en formingsprosess

Alt levende fornyes. Å leve innebærer å fornyes og forandres. Eplet på epletreet er ikke ferdig på en dag, og kan ikke slutte å utvikles hvis det skal bli et modent eple - selv om det synes at det har holdt på å utvikle seg lenge. Det gjelder å ha tålmodighet og ikke gi opp etter det første nederlaget. (Gud har ikke gitt deg opp. Les om hvordan han former leirkrukken gang på gang til den blir slik han vil ha den: Jer 18,4). Det gjelder å ikke tro at man er ferdig og ikke kan utvikles mer. Det gjelder å fortsette å være ærlig og våge å se sannheten om seg selv i stedet for å fornekte den. Det gjelder å fortsette å la Gud forme seg, slik at sannheten om en selv kan bli mer lik den sannheten som Gud har tenkt.

 

Åndens frukt

I Jakobs brev sammenlignes prosessen som leder fram til synd, med et svangerskap. Det begynner i hodet, i tanken. Tanken blir svanger, og der som tanken på synd får utvikle seg og får næring, føder den til slutt fram en åpen synd. På samme måte kan det som er godt, få forme våre tanker og våre handlinger. Hvis vi lar Gud få forme våre tanker, så blir våre tanker svangre med det som er godt og riktig. Til slutt blir det mer og mer natur lig for oss å gjøre det som er rettferdig.

Eplet blir et eple bare fordi det vokser på og tar imot næring gjennom et epletre. Hvis det hadde vokst på en solbær busk, ville det aldri kunne bli et eple. På samme måte formes våre liv av det som vi lar våre tanker bli fylt av. Man formes og vokser i den retning man tenker. Slipp Gud inn i dine tanker og la ham forme dem. Da kommer Åndens frukt mer og mer til å bli det som er naturlig for deg. Åndens frukt beskrives i Galaterbrevet 5, 22-23: Kjær lighet, glede, fred, tålmodig het, vennlighet, godhet, tro fasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Men, som sagt, ha litt tålmodighet. Frukten blir ikke ferdig på en dag. Det tar et helt liv. Hvis du vil la deg forme av Gud til det han har tenkt med deg, kan du la følgende ord bli dine egne:

Bekjennelse:

"Jeg ønsker å la Den Hellige Ånd forme og utruste meg, slik at jeg kan leve i åndelig vekst og bære Åndens frukt.»