Julegryta

I over hundre år har Frelsesarmeen har satt ut julegryter på gatehjørner og torg. For mange byr den på julestemning - for andre mat, varme klær - og verdighet.

Startet i USA

I 1894 var USA rammet av depresjon, og de sosiale forholdene var elendige.

Det var også merkbart for Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Fransisco. De kjente på fortvilelsen over de sultne, syke og arbeidsløse. Mange bodde på gaten, og alkoholen var trøst i all elendigheten. Ruth og Joe bestemte seg så for å stelle i stand en ordentlig julemiddag for de fattige og hjemløse.

Men hvordan skulle de finansiere det? Joe kom til å huske på noe han hadde sett i Liverpool. Noen hadde plassert en gryte ved et travelt veikryss for å samle inn til et veldedig formål. McFee bestemte seg for å prøve det samme. De plasserte en stor gryte på ferjeterminalen, der pendlerne kom inn hver morgen. På en plakat stod det "Hold gryta kokende".

l løpet av desember måned hadde de mange småmyntene til sammen blitt en anselig sum, og ekteparet kunne servere julemat til 1400 personer. I avisen neste dag ble begivenheten rost som «en materiell og åndelig triumf» og «en gammel lignelse satt ut i live». Julemiddagen var en suksess og julegryta ble en årlig tradisjon, etterhvert over store deler av verden.

 

Ved Slottet, 1910. Foto: A. B. Wilse

Til Norge i 1901

Othilie Tonning ledet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Norge, og så julegryta som en løsning for å skaffe midler til arbeidet. "Frelsesarmeen her i byen vil i år på en ny og original måte forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen", skrev bladet Norske Intelligenssedler i november 1901. "Stabskaptein frøken Tonning meddelte oss i dag, at man har fått politimesterens tillatelse til rundt omkring i byen å anbringe gryter, hengende i et stativ, på hvilket man vil feste en plakat med innskriften: Til julemat for fattige. En slumsøster vil stå vakt, og om publikum etter evne kaster sin skjerv i gryten, har man håp om å få en pen sum til det gode øyemed. Målet er kroner 2000, for å kunne gi 400 fattige familier en sorgfri jul hva mat og brensel angår".

Slumsøstrene kunne i januar 1902 dele ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattigste familier.

 

Julegrytas mor hedret av kongen

I 1910 fikk Tonning Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt brobyggerarbeid, et arbeid som pågår fremdeles. Mennesker med spesielle behov kommer fortsatt til Frelsesarmeens slumstasjoner, rusinstitusjoner, barnehjem, sykehjem og korps (menigheter). Tonnings ord om å se bak fasaden, er en inspirasjon i det fortsatte arbeidet:

"Jeg prøver alltid å huske på, når jeg møter mennesker som er sunket dypt, at det er en sjel bak de fillete klær og de stygge manérer, at gnisten til et evig liv er lagt ned i ethvert menneske, og at vår oppgave er å søke på enhver mulig måte å bringe denne gnist i forbindelse med sitt opphav – Gud".