a123

Frelsesarmeen og bærekraftsmålene

Frelsesarmeen og bærekraftsmålene

Vi har forpliktet oss internasjonalt til å jobbe sammen med alle FN-landene om å skape en bedre verden.

Den 24. september 2015 ble statsledere fra samtlige 193 FN-land enige om 17 bærekraftige mål for en bedre verden. Til grunn ligger et ønske om å fullstendig utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene – innen 2030.

Frelsesarmeen sluttet seg til bærekraftsmålene, og – sammen med andre aktører, som myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner – ønsker vi å være med på å bygge en bedre fremtid for alle.

Hvorfor støtter Frelsesarmeen bærekraftsmålene?
Verdens mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, er på ingen måte noe nytt for Frelsesarmeen. «Creating Heaven on earth is our business», sa William Booth, grunnleggeren vår. I over 130 år har vi derfor jobbet for å utrydde fattigdom og sult, og kjempet for anstendig arbeid og mindre ulikheter blant folk.

Frelsesarmeen og bærekraftsmålene

Frelsesarmeen var en del av sivilsamfunnets stemme i utviklingen av bærekraftsmålene. Det var derfor naturlig at Frelsesarmeen internasjonalt forpliktet seg til å jobbe etter bærekraftsmålene da de var ferdige. The Salvation Army International Social Justice Commission (ISJC), som holder til i nærheten av FN-bygningen i New York, koordinerer innsatsen globalt.

Vi arbeider i dag i 131 land verden over, noe som gir oss en unik posisjon med tanke på å fange opp lokale utfordringer og behov, og å nå ut til de som trenger det mest.

Slik arbeider Frelsesarmeen med bærekraftsmålene
Frelsesarmeen har satt seg to klare forpliktelser i arbeidet med bærekraftsmålene

  • Å arbeide ut ifra kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer for å oppnå bærekraftsmålene

  • Bruke vår stemme til å fortelle om-, og utfordre andre til å bli med oss i dette viktige arbeidet

Alle våre internasjonale finansierte prosjekter er kategorisert i henhold til bærekraftsmålene, og dette arbeides det også med nasjonalt. Frelsesarmeen vil utarbeide en rapport hvert femte år for å spore våre bidrag til oppnåelsen.

 
Eksempler på vårt bærekraftige arbeid
Frelsesarmeen er tett på lokalsamfunn verden over, og vil fortsette å bringe stemmer fra grasrota inn i globale beslutningsprosesser. På bakkeplan arbeider Frelsesarmeen med å bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene på mange ulike måter. Blant annet uttrykkes dette gjennom:

  • Arbeid som springer ut fra 14 528 lokale menigheter
  • 2 753 lokale utviklingsprosjekter
  • 2 653 skoler/barnehager
  • 297 sykehus/helseklinikker

Nasjonalt arbeid
Bærekraftsmålene er universelle, og legger også føringer for politikk her hjemme. Det er identifisert flere utfordringer knyttet til realiseringen av målene nasjonalt.I Norge bidrar Frelsesarmeen til bærekraftsmålene gjennom et utbredt sosialt arbeid.
Eksempler på dette er:

  • Bærekraftsmål 1 (utrydde fattigdom): Fretex jobb og OppfølgingJobben, Såpa vaskehall i Tønsberg

  • Bærekraftsmål 2 (utrydde sult): Matsentralen, suppestasjoner/matutdeling

  • Bærekraftsmål 3 (god helse): RusomsorgGatehospitaletAnti-trafficking 

  • Bærekraftsmål 4 (god utdanning): See-me, barnehager, barnevern, fadder 

  • Bærekraftsmål 5 (likestilling mellom kjønnene): kvinne/hjem/familie - tverrgående tema i alle utviklingsprosjekter. Frelsesarmeen prioriterer lokale prosjekter som arbeider tett på de utsatte målgruppe for utnyttelse.
  • Bærekrafstmål 7 (ren energi for alle): Fretex miljø 

  • Bærekraftsmål 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst), Bærekraftsmål 9 (innovasjon og infrastruktur), Bærekraftsmål 12 (ansvarlig forbruk og produksjon) og Bærekraftsmål 13 (stoppe klimaendringene): Fretex,Others 
Frelsesarmeen og bærekraftsmålene
  • Bærekraftsmål 11 (bærekraftige byer og samfunn): Home start
  • Bærekraftsmål 14 (liv under vann) - Othilie (Skjærgårdsrydding)

  • Bærekraftsmål 15 (liv på land) og Bærekraftsmål 16 (fred og rettferdighet): Fretex, Jobben, Rusomsorgen, Fengselsarbeid, Slumstasjonen, Gatehospitalet 

  • Bærekraftsmål 17 (partnerskap for å nå målene): Økt vektlegging av samarbeid og samhandling i Frelsesarmeen internasjonalt. Harmonisering og samkjøring av strategier og satsningsområder. Møtepunkter/dialog og felles innsats for kapasitetsbygging.

Internasjonalt arbeid
Bistandsarbeidet som støttes av Frelsesarmeens seksjon for Internasjonal utvikling i Norge, berører indirekte og direkte hele 200.000 mennesker verden over. Mye av arbeidet handler om å hjelpe mennesker ut av ekstrem fattigdom (Bærekraftsmål 1). Eksempler på dette er:

- I Uganda når vi ca. 20.000 mennesker med hensyn til miljø, matsikkerhet og organisering i sivilsamfunn opp mot myndigheter. Vi har bidratt til å opprette spare/lånegrupper, for å bygge kapital og å opprette landsby banker. Dette er en form for hjelp til selvhjelp, hvor mennesker løftes ut av fattigdom mot selvstendiggjøring. Dette gir bærekraftige resultater og konkret fattigdomsreduksjon. Vi har også bidratt til rehabilitering av utarmede dyrkningsområder, og å finne nye bærekraftige og miljøvennlige metoder for å dyrke jorda.

- I Myanmar har vi 265 aktive husholdninger i et mikrokreditt-system. En husholdning består i snitt av 4-5 personer. Målet er inntektsøkning for familier, og å hjelpe dem å organisere seg.

- Vårt Others-arbeid er en av måtene Frelsesarmeen i dag jobber på for å skape arbeid for mennesker som ellers ville ha stått bakerst i arbeidskøen. Arbeidet svarer godt opp en rekke bærekraftsmål, som til sammen skaper gode synergier:

  • Bærekraftsmål 1 (utrydde fattigdom), og Bærekraftsmål 4 (god utdanning): Vi skaper arbeid for mennesker i utviklingsland, hvor det som produseres selges i vestlige land. Ofte går mannens inntekt til å dekke måltider og bolig. Ved å også sysselsette kvinner, får familien inntekt som gir muligheter til å investere i utstyr - som symaskiner, eller kjøpe seg husdyr til transport/jordbruksarbeid. Dette gjør det mulig å sende enda flere barn på skole - og på sikt vil dette kunne løfte fremtidige generasjoner ut av fattigdom
  • Bærekraftsmål 5 (likestilling mellom kjønnene): I tillegg til å få flere kvinner ut i arbeid, er det også viktig å skape kvinnelige lederskap - spesielt i forbindelse med rehabiliteringsarbeid. Et eksempel er i Dakka (Bangladesh), hvor vi har et rehabiliteringssenter for kvinner som har vært utsatt for menneskehandel og prostitusjon. Her møter de kvinnelige ledere som er utdannet og trent til å ta imot kvinner som har behov for å få leget sine fysiske og psykiske sår.
  • Bærekraftsmål 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst): Det er viktig for oss at man får lønn etter produksjonsevne, og ikke etter effektivitet. Dette gir fleksibelt arbeid til mange mennesker med ulike funksjonsnedsettinger. Ved å tilrettelegge for ulike produksjonsarealer og produksjonsmetoder, skaper vi et inkluderende arbeidsmiljø for mennesker som er i en vanskelig situasjon.
  • Bærekraftsmål 12 (ansvarlig forbruk og produksjon): Vi skaper produkter av høy kvalitet med et tidløst design. Vi bruker lokalt tilgjengelige materialer og teknikker. Dette gir produkter som har lang design holdbarhet og lave produksjonskostnader. Ingenting går til spille. For eksempel brukes hele treet i produksjon av treprodukter som fjøler, gryteunderlag og stekespader. Avkapp utnyttes til for eksempel brensel eller oppvarming. Resten av treverket kan gå til mindre nytteprodukter som eggeholdere. Vi benytter lokale treslag som gjerne vokser vilt, og vi kjøper også treverk av familier som har plantet trær i hagen for å skape inntekt til familien.


Hva bidrar bærekraftsmålene til?

Å arbeide etter de 17 bærekraftsmålene nytter – hittil har for eksempel:

  • flere millioner mennesker fått hjelp ut av ekstrem fattigdom
  • flere jenter enn noen gang før er på skolebenken
  • dødelighet for barn under fem år er mer enn halvert.
  • nye og innovative samarbeid har blitt igangsatt, forsterking av samarbeid med offentlige myndigheter

Frelsesarmeen støttet også tusenårsmålene – forløperen til bærekraftsmålene, som ble satt i år 2000. Da signerte og forpliktet 189 land seg til å bekjempe fattigdom og nød. Arbeidet med tusenårsmålene har vist at det er mulig å gjøre betydelige fremskritt ved samordnet innsats utført på globalt, regionalt, nasjonalt og lokalt nivå. Andelen fattige i verden ble mer enn halvert mellom 1990 og 2015. Dette er en av grunnene til at mange mener at arbeidet med tusenårsmålene i stor grad har lykkes. FNs bærekraftsmål er imidlertid enda mer ambisiøse: å utrydde ekstrem fattigdom helt. Målet er satt fordi FN mener at vi i dag har ressurser til å få dette til.



FAKTA: 

Frelsesarmeen og bærekraftsmålene
  • I New York finnes hovedsetet for Frelsesarmeens Internasjonale Sosial Rettferdighetskommisjon (ISJC), som har hatt en formell tilknytning til FN siden oppstarten i 1947. Kommisjonen har til oppgave å synliggjøre årsakene til global sosial urettferdighet, gjennom å ha en ledende rolle i å stake ut kursen for Frelsesarmeens strategiske og politiske røst.
  • I 2015 ble handlingsdokumentet «Go and do something» utarbeidet, og her oppfordres alle Frelsesarmeens ressurser verden over til å bidra inn i den globale dugnaden som bærekraftsmålene representerer. Dokumentet er oppkalt etter et kjent sitat fra Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, da han oppfordret til å konkret gjøre noe for Englands mange uteliggere i 1888. Booth hadde en visjon utover å imøtekomme menneskers sosiale behov, han ønsket også å forandre verden. Han forstod at for å få til dette, måtte han ikke bare peke på nødens effekter – men også nødens årsaker. Bærekraftsmålene er basert på det som anses som hovedårsakene til verdens nød. Arbeid etter bærekraftsmålene er ikke noe nytt for Frelsesarmeen – vi har arbeidet i over 130 år for å utrydde fattigdom og sult, og kjempet for anstendig arbeid og mindre ulike blant folk.
  • Sammen med andre aktører - som myndigheter, bedrifter og sivile – ønsker Frelsesarmeen å bygge en bedre fremtid for alle.