a123

Begynnelsen

Begynnelsen

Kamp mot sosial urettferdighet og åndelig fattigdom var viktige faktorer for de to som skulle bli kjent som Frelsesarmeens grunnleggere; William og Catherine Booth.

 

Frelsesarmeens røtter går tilbake til Øst-London i 1865; året da den amerikanske borgerkrigen tar slutt og slaveriet oppheves. Storbritannia er verdens supermakt, med kolonier i alle tidssoner. Men selv om det ble sagt at solen aldri gikk ned over det britiske imperiet, var det lange skygger. Den industrielle revolusjonen var i full gang, og gjennom flere tiår hadde folk i tusentall forlatt trange kår på de britiske landbygdene og flyttet inn til stadig mer forslummede storbyer.

Begynnelsen
William Booth
Midt i nøden

Midt i dette Charles Dickens-universet bodde den tidligere metodistpresten William Booth (1829-1912) og hans kone Cathrine (1829-1890) med syv barn. De så gatebarn med magre ansikter på jakt etter mat rett for føttene på dem. De så sørpe fulle femåringer utenfor døren til puber. Unge jenter som solgte både varer og seg selv for å overleve. De så mødre som tvang øl fra seidler ned gjennom halsen på småbarna sine – i mangel av noe annet å gi dem. Utenfor vertshus etter vertshus – rasende og slossende menn med askegrå ansikter. Rennesteinene fløt over av det industrialderens undergrunn ikke kunne ta unna. Biblioteket i parlamentet ved bredden av Thamesen hadde få år før blitt stengt fordi kloakkstanken selv der inne var uutholdelig. Men i parlamentet var det ikke bunnløs fattigdom - dét var det på østkanten.

 

Begynnelsen
Catherine Booth
Formidlet håp

Historien forteller at ved 20-tiden en kveld i juli 1865 slo det ned i de to innflytterne: Londons 4 000 kilometer med gater var fulle av mennesker som var i ferd med å gå til grunne. William og Catherine Booth måtte bare gjøre noe med det. De ville formidle at det var håp. At Guds kjærlighet var grenseløs. At alle

mennesker hadde lik verdi. Og at alle mennesker har mulighet til forandring, uvikling og vekst. Men de fant ut at sultne og fornedrede mennesker ikke var i stand til å høre det de ville fortelle dem.

Endret strategi

Derfor endret de strategi; til suppe, såpe og frelse. Man kom ikke opp med et slagord som man deretter satte ut i handling, men det var en måte å tenke og arbeide på som etter hvert ble til et slagord: Soup, Soap and Salvation. En erkjennelse av at mennesket har både fysiske, psykososiale og åndelige behov. William Booth forkynte på byens gater og i kirker han ble invitert til, om nødvendigheten av å omvende seg til Gud og legge det gamle livet bak seg. Og snart kom det første suppekjøkkenet på plass, under navnet ”Food for the millions”. The Christian Mission var født.