a123

Fra lokal til global

The Christian Mission var en av 500 veldedige organisasjoner som arbeidet blant fattige i Øst-London. Det var først etter at navnet ble endret til Frelsesarmeen at en eksplosiv vekst tok til.

Fra lokal til global

At Booth gikk til det uvanlige skrittet å bruke militære virkemidler for å få frem et budskap om Guds kjærlighet, kan sies å være relativt tilfeldig. Elijah Cadman var en av personene som bidro til dette. Cadman hadde fått ansvaret for å starte Den kristne misjons arbeid i byen Whitby. På tidspunktet fryktet innbyggerne at det skulle bryte ut krig mot Russland, så det vakte stor oppmerksomhet da Elijah Cadman fikk trykket opp en løpeseddel som fortalte om at ”hallelujahæren” erklærte ”krig i Whitby” under ledelse av kaptein Cadman. Markedsføringsstuntet skulle vise seg å være svært så effektivt; gjennomsnittlig 3 000 mennesker deltok på møtene.

På oppdrag

Senere samme år diskuterte William Booth med sønnen Bramwell hvordan Den kristne misjon skulle omtales. Var de en hær av frivillige? Nei, ble det sagt, de var ikke frivillige, de var ”regulars” – soldater. De følte seg kalt til et oppdrag. Dermed ble formuleringen til at de ikke var ”a volunteer army”, men ”a salvation army” – og dermed var ideen om Frelsesarmeen en realitet. Dette førte til omfattende endringer i organisasjonen, som nå ble restrukturert etter militært mønster.

Fra lokal til global
William Booth med en tidlig utgave av Frelsesarmeens hornorkestre Foto: The Salvation Army International Heritage Centre

Med kjærlighet som eneste våpen

Elijah Cadman designet den første uniformen og William Booth var ikke lenger generalsekretær – men general, en tittel Frelsesarmeens verdensledere fremdeles innehar. Prestene ble kalt offiserer, mens vanlige medlemmer kaltes soldater. Man startet ikke lenger arbeid, man åpnet ild. Man donerte ikke penger, men man leverte patroner til frelseskrigen. Man leste ikke bibelvers, men man fyrte av evangelieskudd. Man marsjerte i gatene med faner og flagg – og brassband; en musikkform som av andre kirker ble oppfattet som lite kristelig. Så benyttet de da også gjerne sekulære sanger, for eksempel kjente drikkeviser, og skrev nye kristne tekster til dem. Dermed ble det lettere for folk å synge med, ettersom de allerede kunne melodiene.

Og strategien fungerte tilfredsstillende. I løpet av 1880-tallet spredte Frelsesarmeen seg til en rekke land; deriblant USA, Frankrike, Sveits, Australia, Canada, India, Sør-Afrika – og Norge. I løpet av William Booths levetid spredte Frelsesarmeen seg til 58 land.

Fra lokal til global
India var ett av de første landene Frelsesarmeen spredte seg til.