a123

Kamp for sosial rettferdighet

Kamp for sosial rettferdighet

Både Frelsesarmeen utstrakte sosiale samvittighet så vel som det inkluderende kvinnesynet, skriver seg tilbake til de første årene.

Kamp for sosial rettferdighet
Den norske 2009-utgaven.

Frelsesarmeens sosiale arbeid ble videreutviklet i kjølvannet av at William Booths bok In Darkest England and the Way Out kom ut i 1890. Han sammenliknet der det som ble ansett som det ”siviliserte England” med ”Mørkeste Afrika” – som da ble ansett for å være fattig og underutviklet. Booths påstand var at etter den industrielle revolusjonen var det store områder både i London og England for øvrig, hvor livskvaliteten var vel så dårlig som i Afrika. Hans løsning var en kombinasjon av det kristne budskapet og arbeidsetikk. Boken skisserer en plan for å bekjempe fattigdom gjennom hjem for hjemløse, fellesskap hvor fattige byboere kunne lære landbruk, opplæringssentra for potensielle emigranter, hjem for prostituerte og løslatte fanger samt hjelp til fattige og alkoholikere. Han foreslo også egne advokater, banker, sykehus, skoler og tilmed hvilehjem ved sjøen, for fattige. Påstanden var at hvis staten ikke lever opp til sine sosiale forpliktelser, er det enhver kristens oppgave å ta på seg oppgaven. Svært mange av tiltakene beskrevet i boken, har blitt realisert i Frelsesarmeens sosiale arbeid rundt omkring i verden.

Boken kom for øvrig ut i Norge i 2009, og ble lansert gjennom en debatt hvor stortings- og bystyrepolitikere debatterte hvilke utfordringer fra William Booth man enda hadde til gode å ivareta på en god måte.

Norsk pioner

I Norge var det Othilie Tonning (1865-1931) som ble pioneren innenfor Frelsesarmeens sosiale arbeid. Med bakgrunn som sigarrøykende fritenker fra Stavanger ble hun kristen i 1890 og steg raskt i gradene i Frelsesarmeen. Fra 1898 og til sin død var hun leder for Frelsesarmeens sosiale arbeid i Norge og sto bak en rekke pionerprosjekter. Hun introduserte barnekrybber (barnehager), aldershjem, Julegryta, feriekolonier for barn og oppsøkende arbeid i byslummene nattestid.

Tonning fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1910, og en byste av henne, gitt av Kong Haakon, står i Frelsesarmeens museum i Oslo.

Kamp for sosial rettferdighet

Progressivt kvinnesyn

William Booth er sitert på at ”mine beste menn er kvinner”. Helt fra starten av har kvinner og menn hatt lik rett til å forkynne evangeliet og inneha lederposisjoner. Men menn og kvinners likestilte rett til å forkynne evangeliet, var ingen selvfølge - selv om det var dronning Victorias tid. Frelsesarmeen oppsto om lag 100 år før Norge fikk sin første kvinnelige prest, og også i Storbritannia var tanken om kvinnelige prester uhørt.

Når Frelsesarmeen her inntok en helt annen posisjon, kan det tilskrives Catherine Booths selvstendige og betydningsfulle rolle i utviklingen av Frelsesarmeen. Etter at hun overraskende tok ordet fra talerstolen i et møte etter at William Booth hadde talt, ble hun en avholdt og mye brukt evangelist – i ulike sammenhenger. I perioder var det inntektene fra hennes taleoppdrag som fikk familieøkonomien til å gå rundt.

Catherine Booth skrev en rekke bøker om teologiske emner, blant disse

  • ”Aggressive Christianity” 
  • ”Hot Saints – On Fire for God, Living Full of Light, Purity and Power”
  • ”Let the Women Speak”
  • ”Popular Christianity”