«Alle menn til grytene». Julens varmeste dugnad lever i beste velgående, men vi trenger all den hjelp vi kan få. Årlig blir over 15 000 timer med dugnad lagt ned av medlemmer og ansatte i Frelsesarmeen, idrettslag, politikere og frivillige ildsjeler.
I år er det 125. den første julegryta ble satt ut i Norge for å hjelpe trengende. Årets viktigste julegave hjelper eldre, ensomme, barn og unge, lavinntektsfamilier og rusavhengige gjennom hele året – og over hele landet. Sammen kan vi hjelpe mange som kjenner på utenforskap og tøffe hverdager.
Denne årlige dugnaden gjør samfunnet vårt varmere, og forskjellene mindre. Her er historien bak julegryta:
Julegryta til Norge i 1901
Othilie Tonning ledet på starten av 1900-tallet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Norge. Den driftige kvinnen med det store hjertet så julegryta som en løsning for å skaffe midler til arbeidet i Oslo – en idé hun hadde hentet fra USA.
Hun kontaktet pressen, og bladet Norske Intelligenz-seddeler skrev i november 1901:
Frelsesarmeen her i byen vil i år på en ny og original måte forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen (...) Stabskaptein frøken Tonning meddelte oss i dag, at man har fått politimesterens tillatelse til rundt omkring i byen å anbringe gryter, hengende i et stativ, på hvilket man vil feste en plakat med innskriften: Til julemat for fattige (...) Målet er kroner 2000, for å kunne gi 400 fattige familier en sorgfri jul hva mat og brensel angår.
Resultatet av denne aller første innsamlingen var at Slumsøstrene fikk penger nok til at de på nyåret i 1902 kunne dele ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattigste familier.
I 1919 tok julegrytas mor også initiativ til å få reist en julegran på Universitetsplassen i Oslo, den historien kan du lese her!
Oppsto i USA i 1891
Ti år før den første julegryta ble satt ut i Oslos gater var USA rammet av en depresjon. Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Francisco, så fattigdom og nød på alle kanter.
I 1891 bestemte de seg for å stelle i stand en julemiddag for de sultne, syke og arbeidsløse. Men hvordan skulle den finansieres? Joe kom på at han hadde sett en gryte plassert ved et veikryss, til inntekt for et veldedig formål, og tenkte det var en strålende idé.
McFee plasserte så en stor gryte på terminalen nede på havna, der pendlerne kom inn med båt hver morgen. På en plakat sto det «Hold gryta kokende». l løpet av desember fikk de inn nok penger til at de kunne gi 1400 mennesker en feiring de sent ville glemme, for alle som en kunne legge seg mette den julekvelden.
Nøden er fortsatt iblant oss, og den er voksende. Derfor er vi i Frelsesarmeen svært takknemlige for alle som gir av sin verdifulle tid ved å stå grytevakt, eller som deler med andre ved å gi en pengegave i gryta.
RELATERTE SAKER
-
![]()
Gir ut julelåt og holder fem gratiskonserter
Da Tabita Maria Størksen (25) ble spurt om å ta over styringen av Frelsesarmeens «Jul under broene», så tenkte den unge solisten at det ville vært fint å ha med Knut Anders Sørum (50). – Litt som trekkplaster, men aller mest for min egen musikalske glede, sier hun.
-
![]()
Systua som løfter kvinner
De gir nytt liv til avlagte stoffrester og byr på lekker redesign. Kvinner som trenger støtte på vei ut i arbeidslivet, får ekstra drahjelp på Fredesign.
-
![]()
Håper å skape "øyeblikk av skyfri himmel"
I et lite hus i Bakkegaten i Bergen, kan kvinner i aktiv rus få noe mange av dem har manglet: trygghet. På Hannas hus handler ikke hjelpen nødvendigvis om rusfrihet, men om relasjoner, traumeforståelse og håp.
