a123

Manus til julespill

Manus til julespill

Et «allemannsdrama» av Hilde Dagfinrud Valen.

Dette er et «allemannsdrama», der samtlige barn i gruppa – og gjerne også alle publikummere – kan være med i bevegelsene som fortelleren bruker underveis i fortellingen. Poenget er altså å herme etter lederens bevegelser.

Et allemannsdrama er ikke så tidkrevende, fordi det kan brukes med liten eller ingen øvelse først. Det inkluderer alle, og krever ikke utenatlæring, men fortelles med tempo og intensitet av den voksne. Bevegelsene barna lærer underveis kan brukes som en god hjelp til å huske fortellingen. Når dere senere repeterer bevegelsene, kan barna gjenfortelle historien med sine egne ord.


DEN ALLER FØRSTE JULENATTEN

Fortelleren:

En gang for mange, mange, mange år siden (lukker og åpner begge hendene mange ganger med sprikende fingre) levde det en keiser (tegner krone med tre spisser i lufta, over hodet) som het Augustus.

Han var ganske overlegen, egentlig. (Setter nesa i sky, dunker seg på nesa med pekefingeren). En dag fikk keiser Augustus en idé han syntes var kjempegod! (Dunker pekefingeren mot tinning, deretter knipser, deretter pekefingeren triumferende opp i lufta).

 «Jeg er jo keiser for veldig, veldig, veldig, veldig mange mennesker,» sa han til seg selv (lukker og åpner begge hendene mange ganger med sprikende fingre). Jeg vil jammen telle hvor veldig, veldig, veldig, veldig mange mennesker jeg er keiser for. (Lukker og åpner begge hendene med sprikende fingre).

Og når jeg har telt dem alle sammen, da skjønner alle i hele verden (tegner en stor sirkel/jordklode i lufta med begge hender) hvor stor keiser jeg er. Og dessuten,» tenkte han, «dessuten er det enda flere som må betale skatt til meg, og da blir jeg enda rikere (klapper seg på lommene) og kan bygge enda større slott (tegner omrisset av en diger bygning) og kjøpe enda flere gullringer («trer på fingrene») og enda flere fine klær (stryker over klærne sine). (Her kan dere evt legge inn at alle synger «kroner en, kroner to, kroner tre, kroner fire, kroner fem, kroner seks, kroner sju, kroner åtte...» på melodien fra «Gubben satt i kveldinga og koste seg med tellinga...»)

Keiser Augustus gledet seg allerede. (Dunker fort på hjertet, prikker med alle fingrene fort på magen). Så han ba tjenerne sine komme (vinker på «noen»), og ba dem reise over hele det store riket (slår ut med armen) for å lese opp brevet fra kongen om at alle måtte reise til den byen familien deres kom fra, for å bli telt. (Peker på en og en i salen og får med seg alle på å telle med «annerledes stemme»: En - to - tre - fire - fem - seks - sju....).

Det var ikke et vanlig lite brev keiseren skrev. (Tegner en liten firkant i lufta). Nei, det var en stooooooor rull («Drar ut» en stor rull, mimer at det holdes oppe og ned). Og tjenerne galopperte av sted på hestene sine med det store brevet. (Alle lager galopp-lyd ved å slå seg på knærne med håndflatene).

En av dem galopperte helt til en liten by som het Nasaret. (Fortsatt gallopp-lyd). Der rullet han ut brevet på torget, og alle i byen hadde fått beskjed om at de måtte komme for å høre. (legger hånda bak øret).

To av dem som bodde i Nasaret (To fingre i været) het Josef og Maria. De ble ganske fortvilet (tar begge hendene til hodet) da de hørte at de måtte reise helt til Betlehem for å bli telt. (Tellebevegelse med pekefingeren). For Maria ventet et barn (tegner kul på magen i lufta), og det var en slitsom reise (tørker panna). Men det keiseren (tegner usynlig krone med tre tagger over hodet) hadde bestemt, det måtte alle gjøre.

Så Josef hentet eselet sitt (alle vrinsker), og Maria satte seg opp, og så begynte reisen mot Betlehem. De gikk og de gikk. (Sakte klikk-klakk-lyd med håndflatene vekselvis mot lårene. Innimellom: Alle strekker på seg, sukker, tørker panna med hånda. Så klikk-klakk-lyd videre). De ble slitne og trøtte (gjesper), men de fortsatte å gå. (Klikk-klakk-lyd, strekker på seg, sukker, gjesper, klikk-klakk-lyd).

«Se der, Maria! Der er Betlehem!» sa Josef plutselig og pekte (speider, peker ivrig med strak arm). «Å så godt det skal bli å få sove,» smilte Maria. (Begge hendene under kinnet, lukker øyene) «Barnet kommer snart!» (Mimer kul over magen med den ene hånda) Og de skyndte seg inn i byen. (Raskere takt på klikk-klakk-lyden).

De banket («banker på» med knyttet hånd i lufta) på døra til et herberge, som er et slags hotell. «Kan vi få sove her?» (Begge hendene under kinnet, lukker øynene) spurte de. «Niks, her er det fullt!» sa mannen i døra. (Legger hendene morskt over kors, rister på hodet). Så de måtte gå videre (Går på stedet) og videre og videre. For alle stedene de banket på («Banker på» med lukket hånd) var det heeeelt fullt. (Legger armene over kors, rister på hodet).

Til slutt var Maria så sliten og lei seg at hun begynte å gråte. (Viser med begge hendene tårer som «spruter» fra øyene). Men da var det en mann som syntes synd på dem. «Det er ikke ledige senger her hos meg heller,» sa han (armene over kors, rister på hodet), men dere kan få sove i stallen min, hvis dere vil, den ligger der borte.» (Peker med strak arm) «Tusen takk,» sa Maria (neier), «det vil vi gjerne!»

Den natta var det noen gjetere som var ute og passet på sauene sine på markene rundt Betlehem. (Alle sier «bææææææææææææ» og kan gjerne synge «Bæ, bæ lille lam» sangen ganske lavt og stemningsfullt, nesten som en vuggesang). Gjeterne satt ved bålet og varmet hendene sine. (strekker hendene fra, som for å varme dem. Fortellingen stiger i intensitet i skildringen:)

Da skjedde det plutselig noe fantastisk flott og rart og fint! (Måper, tar hendene opp til kinnene, ser opp i lufta, sier åhhhhh på innpust). Hele den mørke nattehimmelen (Mimer himmelhvelv med strak arm) var full av engler (flakser med hendene som vinger). Det var så mange at det var umulig å telle dem. (Lukker hendene og åpner dem med sprikende fingre mange ganger). De så utrolig glade ut (smiler, understreker smilet med hånda), og de jublet og sang! (Syng gjerne dette verset sammen av «Deilig er jorden», eller eventuelt bare de to siste linjene av verset:

 

Englene sang den

først for markens hyrder.

Skjønt fra sjel til sjel det lød:

Fred over jorden,

menneske fryd deg, oss er en evig Frelser f&os