a123

”Kom til meg alle dere som strever…”

”Kom til meg alle dere som strever…”
Frelsesarmeens velferdssenteret i Ploesti i Romania gir håp for mange. Her får barna hjelp til å begynne på skolen og tilbys leksehjelp og andre aktiviteter. Foto: Frelsesarmeen Romania

Knut Haugsvær, leder for Frelsesarmeens Rusomsorg, har gjort noen betraktninger etter å ha besøkt et av de nye velferdssentrene som Frelsesarmeen har bygget opp i Romania. Sentrene har fokus på helse, utdanning og arbeid.

Frelsesarmeen Romania-prosjekt er motivert av situasjonen med etniske roma som tigger på gatene i Oslo. Prosjektet er et partnerskap mellom Frelsesarmeen i Norge og Frelsesarmeen i Romania - Armata Salvării og er finansiert av norske EØS-midler.

Sosiale problemer er komplekse. Et hovedproblem for Roma i Romania er at behovet for penger i familien er så stort at familien heller prioriterer at barna jobber, istedenfor å ta utdanning.

Frelsesarmeens tiltak i Romania hjelper hele familier. På velferdssentrene og SALVATtex tilbys det utdanning, helsetjenester og arbeidstrening med lønn. I tillegg får barn hjelp til å begynne på skolen og tilbys leksehjelp. Les mer om prosjektet her.

Knut Haugsvær, leder for Frelsesarmeens Rusomsorg og en av prosjektlederne for Romania-prosjektet, har gjort noen betraktninger etter et besøk i Ploesti i Romania. 

 

De har klippet ut en klokke hver i papir. Sitter rundt bordet, det er rolig - tre ungdommer er frivillige og hjelper dem med saks og klistremerker. Blomster. Rosa hester. Ballonger. De er kanskje rundt tyve barn der. De eldste er på sommerleir ved havet. De yngste er her. Læreren forteller ivrig om klokken. Bussen fra Frelsesarmeen har hentet dem hjemme. Det er en uke til skolestart. Noen av dem har aldri gått på skole.

Utdannelse er viktig. Å lære å lese, skrive. Regne. Frelsesarmeens senter har fokus på helse, utdannelse og arbeid. Altfor mange dropper ut av skolen. Mange starter aldri.

Det er ti barn som skal gå på skolen, for første gang. De er raskt oppe med hendene når vi spør. Jeg tror de gleder seg. Nå kan de klokken også. Kanskje. Men de vi lære. De vil på skolen.

 

”Kom til meg alle dere som strever…”
Laura er sykepleier og sosialarbeider ved senteret i Ploesti. Foto: Frelsesarmeen Romania

Vi er en gruppe fra Norge som er på besøk på velferdssenteret i Ploesti, ledere fra Frelsesarmeens rusomsorg. De har fulgt oppstarten av prosjektet og de spør interessert. Om skole, om familiene deres, om Romania. Og det blir godstemning. Barna tar over.

Hvor varmt er det i Norge? Hvilke dyr har dere? Har dere hundekamper? Er det ikke lov i Norge?

En av guttene vil gjerne si noe. Hele tiden. Han skal bli oppdretter. Av kamphunder. Trene dem. Pitbull. Det er tydeligvis det beste han drømmer om. ”Dogfighting”.

 

”Kom til meg alle dere som strever…”
På Frelsesarmeens velferdssenter i Ploesti får mange barn hjelp til å begynne på skolen. I tillegg får de leksehjelp på senteret. Foto: Frelsesarmeen Romania

Vi deler ut litt sjokolade. Norske hjerter av melkesjokolade. Verdens beste! Responsen er god. Ikke lett å sitte stille. En av de norske gjestene spør om de kan synge en sang. Full jubel - og de gjør seg klare. Mattelæreren, spiller piano. Sykepleier Laura forteller hva de skal synge. Og så synger de. Hun har en dyp vakker stemme. Og ungene er med. Vi kjenner ikke ordene. Melodien går i moll. Og de synger. Synger. Vers etter vers. Jeg var på besøk for to måneder siden. Kjenner sangen. Og jeg kan høre at de har sunget sangen mange ganger siden. Lauras blikk møter barnas blikk - de gir på. Synger sterkere. Synger. Synger.

 

For oss som er gjester er det et sterkt møte. Godstemning, glede - det er et flott senter. Korpset lå i en enkel bakgård tidligere. Mer som en garasje. Kjøkken, vaskeri, kontor og møtelokale. Noen av barna har gått på Frelsesarmeens ”etter skoletid tilbud” i flere år. Lært å lese. Gjort lekser. Lekt. Spist. Sunget. Noen barn er nye. De skal snart begynne på skolen. Nå kan de klokken!

 

Frelsesarmeens nye senter er stort. Det er pent. Tradisjonell rumensk smijernsport. En av romfolkets spesialiteter. En av mange. Vi får høre historien om de ulike familienes spesialiteter. Gammel historie. Om Roma, Sigan. Folket som ikke har en skrevet historie - men bevart historien gjennom sangene. Fortellingene. Fra far til sønn. Fra mor til datter. Om dem som solgte blomster, de som temmet bjørner, jobbet i husene til de rike - etter at slaveriet ble slutt en gang på 1800-tallet. Noen drev med kurvfletting, andre dreide krukker. Og dem som sang. Fortalte historiene, om glede, sorg, smerte.

 

Vi deler oss i to grupper. Tar farvel med barna. Klemmer. Tar bilder. Viser bilder. De elsker å få besøk. Og at det ikke er lov med hundekamper i Norge - det skjønner ikke han som vil satse hele livet på det.

 

Vi skal besøke to familier. Vi stiller mange spørsmål i forkant. Er det ok å besøke dem? Ønsker de det? Fattigdomsturisme? Hva er det som skjer med dem når vi kommer hjem til dem? Men så smiler hun når vi kommer. En gammel dame på en trapp. Bor sammen med barn og barnebarn. Det blir kyssing og klemming. De setter frem en lang benk med tepper på. De små kommer løpende. En av dem blir bare stående litt lenger inne i hagen. I gården.

Så sitter vi der. Hun forteller om livet sitt. Forteller stolt om barna. Barnebarna. Om huset. Mannen som er død. Barnebarnet hun har hatt ansvar for - foreldrene hennes er døde. Hun er på sommerleir ved havet. De så henne på TV kvelden før. Om Frelsesarmeens leir. Barn fra alle byene Frelsesarmeen arbeider i. Major Eugenia hadde fortalt om leiren, om barna - de hadde sett henne der. Ved havet. De var takknemlig for den hjelpen de får fra Frelsesarmeen. De stoler på Gud.

 

”Kom til meg alle dere som strever…”
Simen Mørstad Johansen er prosjektkoordinator for Romania-prosjektet. Her på besøk hos en familie i Ploesti. Foto: Frelsesarmeen Romania

”Møte menneskelige behov uten diskriminering”. Det er slik det er. Et tydelig og enkelt oppdrag - det er ikke vanskelig å skjønne hva vi skal gjøre. For det slår imot oss. Men det kan synes som å være så lite. Nytter det? Vil det føre til et bedre liv, til endring?

 

Hun takker Gud. Er så takknemlig for at Gud bryr seg om henne. Hun stoler på ham. Ber for barna sine. For dagen i dag og for morgendagen. Husleien for denne måneden er ikke betalt. Ingen i huset har jobb. Sønnen drar ut hver morgen. Har fått noen strøjobber. Dårlig betalt. Jentene har også dratt ut. Gjennom den blå porten - søkt arbeid. Gått og gått. Men de har bare det de får fra Staten. Stønad for de minste barna. Litt for ungdommene. Det er nesten umulig å få jobb. Spesielt om du er roma.

”Kom til meg alle dere som strever…”
Simen Mørstad Johansen, prosjektkoordinator for Romania-prosjektet, og ledere i Frelsesarmeens Rusomsorg i Norge på besøk hos en familie i Ploesti. Foto: Frelsesarmeen Romania

 

Når vi er tilbake i bilen sitter vi tause. Prøver å bearbeide inntrykk. Kjenne på det vi har sett. Sortere egne følelser.

Vi skal videre. Se på den mobile klinikken i Bukarest. Skal møte dem kl. 22. Da blir det fokus på rus og hjemløshet. En lege og to sosialarbeidere er ute tre kvelder i uken.

Vi tok med oss en gruppe med ledere fra Frelsesarmeens rusomsorg i Norge. For å dele kunnskap og øke oppmerksomheten rundt arbeidet. Møte Frelsesarmeen i et annet land. Ikke langt fra oss. Når vi er hjemme igjen vil vi likevel møte dem igjen. Noen dro til Spania, Tyskland eller Norge for å søke etter arbeid. Inntekt. Og jeg kan på en måte skjønne dem.

I morgen er sommerleiren slutt. Ved havet. Da skal de tilbake. Hjem. Noen skal begynne på skolen. I første klasse. I andre klasse. Det er lekser. Bøker. Skolekamerater.

Vi snakker om frelse. Og det er frelse i alt vi gjør. Maten. Kjærligheten. Tilhørigheten. Og i den varme suppen - og ordet fra han som er Verdens frelser.

 

”…og jeg vil gi dere hvile”.