a123

− Noen må være hos dem

− Noen må være hos dem
Frode Woldsund på Fyrlyset i Oslo. Foto: Frelsesarmeen

Tittelen er Frode Woldsunds begrunnelse for at han har jobbet med rusavhengige i 30 år. I dag gjøres han stas på.

Året er 1982 og Frelsesarmeen har akkurat åpent Fyrlyset. Frode Woldsund er 18 år og skoletrøtt. Han bestemmer seg for å søke stilling som miljøarbeider i Urtegata 16.

Frelsesarmeen er skeptisk. Frode er ung. For ung. Under tvil blir han likevel engasjert i et år. Da kan Frelsesarmeen avslutte arbeidsforholdet om han ikke duger. Mandag 13. september møter han til sin første arbeidsdag.

Sta, utålmodig og rastløs

Men Frode dugde. I løpet av tiden som miljøarbeider satte han i gang en rekke tiltak – med tunge rusmisbrukere som brukergruppe.

30 år senere er Frode Woldsund (48) regionleder for Frelsesarmeens rusomsorg, region øst, og er kanskje den i nyere tid som har hatt størst betydning for utviklingen av Frelsesarmeens rusomsorg. Han er sta, utålmodig og rastløs. Han satser, engasjerer, inspirerer, mobiliserer og irriterer den som er defensiv og trygghetssøkende. Kommer noen av de ansatte med en god idé, er gjerne svaret: Hvorfor har du ikke allerede gjort det?

I dag samles politikere, samarbeidspartnere, medarbeidere, gjester og brukere av Frelsesarmeens tjenester til jubileumsmarkering på Fyrlyset.

Suppe til ungdommen

Da han ble ansatt ved Fyrlyset, utgjorde han og tidligere rusmisbruker Willy Danielsen, et godt team. Et av tiltakene de satset på var ungdom som drev husløse rundt i Oslo. Ungdom som oppholdt seg langs Akerselva, i konteinere ved kaiene, og i tomme, kondemnerte og nedrivningsklare bygårder på Grønland, fikk besøk av de to.

Med suppe i bagasjen, kjørte de Frodes gamle Opel Kadett stasjonsvogn til steder de visste ungdommene oppholdt seg. Flere var skeptiske til å begynne med. Men når duoen Frode og Willy kom med sitt «Halleluja, det er fra Frelsesarmeen» og gjerne «Han skal åpne perleporten» på bilens stereoanlegg, forsvant tvilen og folk dukket opp fra de merkeligste steder.

Ville mer

Men de to syntes ikke det var nok med suppe og samtale i møte med de over 100 barn og ungdommene de traff på. De ville starte en nattkafé i Fyrlysets lokaler. Så søkt om, så gjort. Nattkafeen dekket et klart behov.

Etter 12 år som miljøarbeider og etter hvert styrerassistent, bare avbrutt av militærtjeneste og et år som miljøarbeider ved Soldammen gård i Vestby, ble Frode i 1994 ansatt som styrer for «Den åpne dør» i Oslo. Det er mange gode historier fra denne tiden. I boka Fylliker er også folk beskriver Frode en av dem.

To av karene stod i bakgården og ryddet en del greiner etter et tre som var sagd ned. Det var sommer og varmt, og de satte seg for å ta en liten pause. Akkurat da var jeg i baktrappa rett over dem, og jeg kunne gjennom det åpne vinduet høre en av dem si: «Det hadde vært godt med en øl nå.» Jeg listet meg stille ned, hentet en fra lageret for det som var konfiskert, festet en tynn hyssing rundt tuten og heiste den forsiktig ned foran øynene på dem. Du skulle sett uttrykket da de så flaska! Jeg sa ingen verdens ting.

I 1998 fikk Frode Woldsund i oppgave å etablere rusinstitusjon i det beryktede hotellet Fagerborg. Og fra 1999 til 2004 ledet han Frelsesarmeens rusomsorg i Oslo. I denne tiden ble det arbeidet med en rekke store prosjekter, hvor oppstarten av Gatehospitalet i 2004 var et av høydepunktene.

Tar til motmæle

Siden 2005 har Frode vært leder for rusomsorgen region øst. Det vil si at han har ansvar for alle tiltak innen rus på Østlandet. I denne tiden er det særlig tiltak innen gatefotball, «Jobben» og bo-oppfølging for bostedsløse og historisk dokumentasjon av arbeidet, som har vist synlige resultater.

Med 30 års erfaring innen rusomsorgen er Frode godt kjent og respektert i både det politiske og det sosialfaglige miljøet. Men ingen skal la seg lure av hans lune og rolige væremåte. Frode tar tydelig og klart til motmæle både direkte, og gjennom media, når han føler samfunnet svikter. Fornemmer han feighet, får både politikere, byråkrater og noen ganger også Frelsesarmeen selv, unngjelde.

Når vi nå markerer denne milepælen har vi i Frelsesarmeen et ønske: At han vil «være hos dem» i mange år fremover. Det vil skape glede både hos Vår Herre og brukerne selv.

 

Tekst: Emil Skartveit

Tilpasset av: Ellen Marie Skjefstad