a123

- Et rikt liv med Frelsesarmeen

Ensjøtunet feiret 125 års dagen til Frelsesarmeen med gode minner.

 

- Jeg glemmer aldri de lørdagene da pappa tok meg med til Grønland for å høre Frelsesarmeen synge på torget. Både uniformene og musikken gjorde et sterkt inntrykk på meg, minnes Anne Britt Sandberg som jobber som oppsøkende sykepleier på Ensjøtunet.

Rundt 80 brukere og ansatte på Ensjøtunet omsorgsenter i Oslo feiret nylig 125 års-jubileet til Frelsesarmeen. Alle stod fritt til å dele sine personlige minner og erfaringer fra Frelsesarmeens stolte historie. Men aller først var det innmarsj med både fane og tamburiner.

 

Samlet ull til korpset

- Frelsesarmeen har gitt meg et rikt liv og jeg vil ikke bytte med noen, sier pensjonert offiser Anna Ona Hansen på 92 år. Hun ble offiser i 1947 og tjenestegjorde i mange år i ulike ”bygdekorps” på vestlandet.

- Jeg husker vi hadde lite med penger og vi levde av almisser fra bygdefolket. Hver høst gikk vi derfor rundt på gårdene og samlet inn penger til korpset. Men det fantes jo ikke penger og i stedet fikk vi ull. På gårdene lå det ofte tre hauger med ull: En til bygda en til misjonen og en til Frelsesarmeen. Og haugen til Frelsesarmeen var alltid størst, forteller Anna stolt.

 

Mitt andre hjem

Torgeir Vange er en av mange pensjonister som benytter seg av servicesenteret på Ensjøtunet.

- For meg er Frelsesarmeen de flotte menneskene som hver dag gjør en innsats både her på Ensjøtunet og i resten av landet. Jeg hadde ikke noe forhold til Frelsesarmeen før jeg ble pensjonist. Men etter å ha frekventert Ensjøtunet har jeg lært masse om Frelsesarmeen og jeg er veldig imponert over den jobben de gjør her. Ensjøtunet har blitt mitt andre hjem, sier Torgeir.

 

Fikk "ja" til slutt

Bjørg og Martin Baksvær er pensjonerte offiserer, men har tjenestegjort i mange år i Nord-Norge.

- Etter at vi hadde kjent hverandre en god stund skrev vi brev til Frelsesarmeen og søkte om å få bli forlovet. Men på samme tid døde min mor og jeg måtte flytte hjem for å ta meg av min far. Dermed ble søknaden om forlovelse avslått, minnes Bjørg.

Etter hvert kom Bjørg ut i tjeneste igjen i Båtsfjord, mens Martin hadde tjeneste i Honningsvåg. Dermed ble det mange og stormfulle turer med Hurtigruta for de to, inntil de ble gift og fikk tjenestegjøre sammen.

- Jeg husker godt at lønnen for kvinnelige offiserer var 28 kr i uka, mens mannlige offiserer tjente 29 kr i uka. Jeg har aldri helt forstått hvorfor mennene skulle ha en krone mer enn oss, humrer Bjørg.

 

Og etter at alle minne var delt og historiene fortalt ble det bursdagskake og kaffe for alle på Ensjøtunet. For god servering er også et Frelsesarmè-minne som fortsatt lever 125 år senere.