a123

Aller mest glede

Aller mest glede
- Det er en god følelse å vite at vi hjelper to mennesker som har hatt en tøff start på livet, sier Kikki Berli-Johnsen. Foto: Lars K. Singelstad

Selv om det har vært krevende, ser Kikki Berli-Johnsen tilbake på halvannet år med mange fine opplevelser. Hun angrer ikke på at hun valgte å bli fostermor gjennom Frelsesarmeen.

- Jeg husker jeg hadde mange tanker rundt det å få livet snudd på den måten. Og mange spørsmål raste gjennom hodet. Ville jeg like barna? Det er det jo ingen garanti for. Og ville ungene like oss? Vil vi klare å fungere sammen som en familie?

Halvannet år har gått siden Kikki Berli-Johnsen og hennes mann Egil ble fosterforeldre for et søskenpar. Til tross for noen utfordringer, forteller Kikki om mye glede.

- Etter noen måneder kom det en lapp fra den ene med en beskjed. En fantastisk kjærlighetserklæring om at det finnes mange forskjellige mammaer og pappaer, og dere er mammaer og pappaer. Tårene kom og jeg kjente jeg ble varm om hjertet.



- Vet vi hva vi går til?

For Kikki og hennes mann har det å bli fosterforeldre vært en prosess som har gått over mange år. De har til sammen tre barn fra før, og selv om to av dem har flyttet hjemmefra, snakket de mye om det – var de klare for å ta i mot flere?

Tanken ville imidlertid ikke gi slipp. I juni 2012 kontaktet de Frelsesarmeens fosterhjemsordning.

Lillian Årnes, som siden har vært deres kontaktperson, kom på besøk. Etter å ha vært gjennom PRIDE-kurs (opplæring og godkjenning av fosterhjem) og i møter med barnevernstjenesten og Frelsesarmeen om de aktuelle barna, kom beskjeden 31. oktober. De var blitt fosterforeldre.

- Jeg var vel litt i sjokk. Litt sånn.. vet vi hva vi går til? Er vi godt nok forberedt på dette? Vi visste fortsatt relativt lite om ungene, sier Kikki.

 

Det første møtet

I løpet av en overføringsperiode på seks uker ble det lagt til rette for at barn og voksne skulle bli kjent med hverandre. Kikki glemmer aldri det første møtet.

- Vi besøkte barna i beredskapshjemmet. Jeg er ikke sikker på hvem som var mest nervøse,  barna eller oss. Jeg visste at de bodde på en gård og satt og kikka ut gjennom vinduet. Er det her? Nei. Det var godt. Da har jeg litt mer tid, forteller hun og smiler når hun tenker tilbake.

Møtet gikk fint og i løpet av ukene med overføring kom barna hjem på besøk. Noen ganger begge to, andre ganger en og en. De var også på overnattingsbesøk før de flyttet inn 21. desember – rett før storfamiliens julefeiring.

- Det ble jo en veldig spesiell jul. Vi var jo spente på hvordan det ville bli. På juleaften observerte jeg jenta sitte mellom min far og bror i sofaen. Hun satt der og gliste, det var godt å se.

 

Aller mest glede
Illustrasjonsfoto

 

Frelsesarmeen i ryggen

Å bli fosterforeldre er et stort valg å ta. Kikki sammenligner det med valget om å få egne barn.  Med mange nye opplevelser og ukjent farvann har hun kjent en trygghet i å ha Frelsesarmeen i ryggen. Hun skryter av kontaktperson Lillian Årnes.

- Hun er unik. Vi hadde ikke takla denne jobben hvis det ikke hadde vært for den oppfølginga vi har fått. Minst en gang i uka ringer Lillian for å høre hvordan det går. Hun besøker oss hver 14. dag, forteller Kikki.

Alle Frelsesarmeens fosterhjem er knyttet opp til en av deres barnevernsinstitusjoner.

- Du kan ringe 24 timer i døgnet til institusjonen du er knyttet opp til. Skulle det være problemer, er de på plass i løpet av kort tid. Det er betryggende å vite, sier Kikki og legger til:

- Jeg angrer ikke et øyeblikk på at jeg valgte Frelsesarmeens fosterhjemsordning.



- Gjør godt å kunne hjelpe

Å få to nye barn inn i familien har også skapt store endringer for deres datter.

- Det var veldig viktig for oss at hun ikke ble satt til side til fordel for to andre barn. Dette er jo et valg vi voksne har gjort, sier hun og forteller at de har vært heldige. Barna går godt overens.

- De fant hverandre helt fra begynnelsen. Nå krangler de og ler - er kjempeglade i hverandre og synes plutselig en er kjempeteit. Det er som om det bestandig har vært sånn, sier Kikki.

De vanskelige dagene kommer innimellom. Tøffe opplevelser må bearbeides. Noe som kan være krevende både for  fosterbarn og –foreldre.

- Men når ungene etter en vanskelig periode kommer mot deg og kryper inn i armkroken, når vi finner lapper med søte meldinger, og når vi får tekstmeldinger og mail med tillitserklæringer og kjærlighetserklæringer - da er det verdt det, sier Kikki og smiler.

- Det er en god følelse  å vite at vi hjelper to mennesker som har hatt en tøff start på livet, slik  at de forhåpentligvis vil få et godt liv.

 

Vil du vite mer om fosterhjemsarbeidet til Frelsesarmeen?