a123

Der 200 kroner er nok til å starte en bedrift

Der 200 kroner er nok til å starte en bedrift
– Det er fantastisk å møte folk fra Frelsesarmeens prosjekter i andre land, bli kjent og lære av hverandre, sier Joseph Malikisi og Kezia Nabalayo Wanda fra EPFOSE-prosjektet i Uganda. Foto: Silje Eide

Små hjelpetiltak gir store ringvirkninger i Uganda. Prosjektleder Kezia Nabalayo Wanda forteller om et bistandsprosjekt med suksess.

Kezia Nabalayo Wanda lener seg over bordet i kafeen på Norsk Folkemuseum i Oslo. Lunsjen ligger foran henne på tallerkenen, men den har hun ikke tid til å tenke på, langt mindre tygge. Hun forteller om Frelsesarmeens bistandsprosjekt i Manafwa i Uganda, som hun er prosjektleder for. Med fingrene tegner hun et imaginært skille på bordet.

– På den ene åkerlappen dyrker de grønnsaker med ordinær gjødsel. På den andre bruker de organisk gjødsel som de har lært å lage. Så ser de forskjellen når avlingen vokser fram, forklarer hun.

Og forskjellen er stor. Erfaringer fra prosjektet viser at organisk gjødsel gir to til fire ganger bedre avlinger enn kunstgjødsel. Dette igjen gir mer mat.

Bistandsprosjektet heter EPFOSE, som står for Environmental Protection, Food Security and Economic Development; altså beskyttelse av miljøet, matsikkerhet og økonomisk utvikling.

Det er ikke bare forbedrede avlinger som utgjør en forskjell for de om lag 5000 husholdningene som er involvert i bistandsprosjektet. De ulike prosjekttiltakene utgjør til sammen en kjempeforskjell. De griper inn i hverandre og gir folk en bedre hverdag og grunnlag for et bedre liv for generasjonene som kommer.

Bygge relasjoner

Den siste uka i september deltok Kezia, Joseph Malikisi og William Mugeni fra prosjektet i Uganda på partnerkonferanse i Norge sammen med representanter fra ni andre land, til sammen 25 deltakere. Partnere i denne sammenheng er Frelsesarmeen i Misjon og bistand sine samarbeidsland. Konferansen var den første i sitt slag, arrangert av Frelsesarmeens seksjon for Misjon og bistand i Norge og Sverige, og gikk av stabelen på Frelsesarmeens ressurssenter på Jeløy.  Midt i uka sto Oslo-sightseeing på programmet, og med den lunsj på Folkemuseet. Hensikten med konferansen er å dele erfaringer, bygge relasjoner og skape tillit og dermed grunnlag for en enda bedre dialog. Tillit, relasjoner og dialog er grunnleggende både mellom samarbeidspartnere og innad i prosjektene.

– Vi oppfordrer partnerne våre til å bygge samarbeid og relasjoner lokalt, forteller Lars Kristian Redse, prosjektrådgiver i Misjon og bistand og programansvarlig for epfose.

– Mye av vår suksess er tuftet på nettopp det å bygge relasjoner i nærmiljøet, sier oberstløyntnant Tone Gjeruldsen, seksjonsleder for Misjon og bistand.

 

Der 200 kroner er nok til å starte en bedrift
Første partnerkonferanse arrangert av Frelsesarmeens seksjon for Misjon og bistand gikk av stabelen på Jeløy den siste uka i september. Her er seksjonsleder for Misjon og bistand, oberstløytnant Tone Gjeruldsen, prosjektrådgiver Lars Kristian Redse og Stanford Muzavasi, leder for prosjektkontoret i Sør-Afrika. Foto: Silje Eide

Prosjektet i Manafwa, øst i Uganda, nær grensen til Kenya, startet i 2014 og kan absolutt sies å være en suksess. Om lag 80 prosent av Ugandas befolkning er engasjert i jordbruk og fiske, tross relativ høy økonomisk vekst over flere år. Stor befolkningsvekst og et stadig mer ustabilt klima skaper matmangel, underernæring og flere og flere fattige innbyggere. Presset på landets naturressurser er stort.

– Området rundt Mount Elgon i Manafwa er i utgangspunktet grønt og frodig, men fordi de fleste innbyggerne er småskalabønder, er det begrenset med jord. I fjellskråningene er jorda dessuten mer fruktbar enn nede i dalen. Dermed dyrkes det stadig høyere oppe i fjellskråningene og man hogger skog. Når regnet kommer, er det ikke trær igjen som binder jorda, og det blir jordskred. Det biologiske mangfoldet ødelegges også. Dette er selve grunnlaget for prosjektet, forklarer Lars Kristian Redse.

I tillegg har det vært brukt mye kunstgjødsel, og det er tradisjon for svibruk. Dette utarmer jorda. De fleste småskalabøndene har egen jord, men mange dyrker den ikke fordi den er utarmet og ikke kaster av seg lenger.

– Før prosjektet kom i gang, var det mange som bare feiet jordlappene for støv, sier Kezia.

Her kommer miljøaspektet i prosjektet inn. Myndighetene bidrar med økologisk ekspertise. Bøndene lærer å lage naturgjødsel av møkk fra høner, geiter eller andre dyr de måtte ha. Dette gjøres ved en såkalt Farmer Field School – åkerlappskole – der 25-30 personer fra ulike husholdninger lærer gjennom at en husholdning får ansvar for et prøveprosjekt. Det er dette Kezia innledningsvis fortalte om. Ved å dele jordflekken i to og dyrke fram en del ved kunstgjødsel og en del med den hjemmelagde organiske, ser de forskjellen. De sår også for eksempel ulike typer bønner, og finner ut hvilke varianter som trives best og gir best avling.

– På denne måten ser folk med egne øyne hva det er å vinne på dette, og at jorda fungerer fint, sier Kezia.

Attpåtil er økologisk gjødsel langt rimeligere enn kunstgjødsel.

Det stopper selvsagt ikke her. Først er det såing, deretter kan det høstes, så miljølæren kombineres med prosjektets punkt to, som handler om matsikkerhet og ernæring. Kunnskap om ernæring og hvordan man dyrker fram næringsrik mat med best mulig avkastning, er liten. Mange barn og voksne er underernærte og feilernærte. Gjennom dialog i de ulike landsbyfellesskapene undervises det i ernæring, kosthold, helse og hygiene. Hva slags kosthold, hvilke vitaminer, gjør barnet mitt sunt  og friskt? Det samarbeides med helsesentrene, og det holdes matlagingskurs der folk tar med lokal mat. Dette skjer også på Farmer Field School, og deltakerne derfra bringer kunnskapen tilbake til egen og nærliggende husholdninger. På denne måten endres den tidligere praksisen hjemme.

 

Der 200 kroner er nok til å starte en bedrift
Prosjektleder Kezia Nabalayo Wanda (t.h.) er glad for gode resultater. Gjennom dialog og relasjoner har bistandsprosjektet også til fått i stand en avtale med lokale myndigheter om naturreservatet Mount Elgon, som har vært kilde til konflikt mellom lokale bønder og myndighetene i en årrekke fordi bønder har dyrket jorden i fjellsiden. Foto: Silje Eide

Viktig lærdom

I epfoses halvårsrapport for 2017 forteller Susan Mutyembu, en av deltakerne, hvordan prosjektet har endret hverdagen og livet for familien hennes:

«Disse samtalene om ernæring og hygiene har gjort at jeg nå har et trivelig hjem. Tidligere hadde vi ingen do, ikke tørkestativ, ingen søppelkasse. Jeg vurderte det ikke en gang som viktig. Jeg serverte familien bønner, kassava og erter som var enten stekt eller moset. Jeg trodde vi hadde et balansert kosthold. Nå er det meste annerledes, og familien lever sunt.»

George Kibwakali vurderer situasjon sin slik:

«Jeg er stolt over opplæringen i hvordan drive godt jordbruk. Jeg kommer til å høste kassava, bønner, mais og bananer fra et lite stykke jord, og det var det ikke snakk om før. Man blir overrasket over all denne avlingen på et så lite jordstykke, og jorda vil fortsette å være fruktbar fordi jeg blant annet har vært nøye med å plante bønner som gir næring til jorda.»

Deltaker Susan Kharunda bekrefter at det å dyrke grønnsaker har gitt barna hennes et bedre kosthold. Hun trenger ikke lenger bruke penger på å kjøpe grønnsaker, og er dessuten bedre rustet til å skaffe husholdningen nødvendighetsartikler som såpe og parafin.

 

Låner sammen

Penger spart er penger tjent. Økonomi er prosjektets tredje punkt.

– Finansiell trening er avgjørende. Hvordan sparer man? Hvordan forvalter man pengene? Hvordan får man mest mulig ut av dem? Er det et marked for det jeg har tenkt å selge? ramser Kezia opp.

Det har prosjektet løst ved å etablere spare- og lånegrupper, der 10-15 mennesker i landsbyfellesskapet møtes og blir enige om hvilket beløp de skal spare. Noen av sparepengene kan de etter hvert låne ut til medlemmer som kan presentere en markedsplan for et prosjekt eller en idé de ønsker å gjennomføre, og etter å ha blitt enige om renter, tilbakebetaling og andre vilkår.

– Det er nesten høytid over møtene i gruppene. Det er en veldig respekt for det folk betaler inn og et alvor i avgjørelsene de tar om hvordan de forvalter pengene, forteller Tone Gjeruldsen.

– Vår erfaring er at dette fungerer langt bedre enn mikrokreditt, sier Lars Kristian Redse.

– Betalingsviljen er større enn hvis man skal betale inn til en ekstern organisasjon. Sparingen tar lengre tid i og med at det er null i startkapital, og resultatene kommer ofte senere, men forvaltningen er god. Resultatene er i større grad varige og bærekraftige, og gruppene kan hode det gående på egenhånd helt uten støtte fra prosjektet.Man får et annet eierskap til spareog låneordningen. Man gjør gjerne det når det er naboens eller bestemors penger, utyper Redse.

På Farmer Field-skolene danner de også produksjons- og markedsføringsgrupper. Det blir som små kooperativer, hvor medlemmene står samlet. Og samlet får de høyere pris for varene sine.

 

Forretningskvinne for framtiden

I epfoses halvårsrapport fra 2017 forteller prosjektdeltaker Irene Masika begeistret om erfaringene med opplæring i business og økonomi.

«Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne drive noen som helst slags forretningsvirksomhet – før jeg fikk opplæring gjennom epfose og lærte å se etter forretningsmuligheter. Dette

inspirerte meg til å se etter nye businessideer. Jeg landet raskt på ved. Mange mennesker mangler ved hjemme, flere skoler i nærområdet også. Jeg lånte 100 000 ugx (ugandiske

shilling – tilsvarer 200 nok) fra spare og lånegruppen min til investering i bedriften. Etterspørselen var overveldende, og kundene blir stadig flere.»

Da rapporten ble skrevet, hadde Irene en arbeidende kapital på 250 000 ugx, noe som tilsvarer 550 kroner. Forretningen har gjort det mulig for henne å gi bedre omsorg til barna. Janet Nekesa ble enke i 2007 og har siden den gang vært alene med omsorgen for fem barn. «Jeg hadde ingen klar inntektskilde, og livet var vanskelig. Da jeg ble med i den lokale låne- og sparegruppen og begynte å spare, ble jeg også lært opp i hvordan bruke lån og betale tilbake. Dette motiverte meg til å låne 250.00 ugx (550 kroner) fra gruppen for å starte egen business. Jeg selger drikke i handelssenteret i nærheten av der jeg bor. Siden 2015 har jeg vært i stand til å låne og betale tilbake til gruppen uten vanskeligheter. Jeg vet å skille mellom profitt og kapital, og jeg reinvesterer alltid i forretningen for å holde den gående.»

 

Fremmer likestilling

Låne- og sparegruppene og den økonomiske opplæringen har også en annen viktig effekt. Den fremmer likestilling. Kvinnene blir mer uavhengige og selvstendige.

– Når kvinner ser at de kan få til ting, gir dette en gevinst for hele familien og i neste omgang for samfunnet. Når de får være en ressurs, gir de til andre, som får bedre livskvalitet og bedre liv, sier Lars Kristian Redse.

Tiltakene i bistandsprosjektet har så langt gitt 5000 husholdninger forbedret livskvalitet. Målet er å nå 6000 husholdninger i løpet av 2018. Forbedrede avlinger, kombinert med kunnskap om ernæring og helse, samt økonomiopplæring, gir positive ringvirkningerogså på lengre sikt. Når maten er sunnere, blir den fysiske og mentale helsen bedre, flere familier får råd til å sende barna på skole, der evnen til å lære mer også er større, og skolene blir bedre. Manafwa er inne i en positiv spiral.

– Det er en stor motivasjon å se at det nytter, at endringene gir så store resultater. Målet er å utvide til andre lokalsamfunn i samme område, for å fortsette det gode arbeidet som gjøres. Dette avhenger selvsagt av at vi fortsatt får støtte fra Norad, sier Lars Kristian Redse.

Det er budsjettert med 5,7 millioner kroner for hele prosjektperioden (2014-2018) Reell kostnad fra 2014 til 2016 var 2,9 millioner. Det er støttet fra Digni, som forvalter tildelte midler fra Norad.

– For hver krone gitt til bistand i slike prosjekter, gir Norad 9 kroner, minner Tone Gjeruldsen om.

Målet er at de områdene som har fått støtte gjennom den første prosjektperioden vil kunne fortsette på egenhånd. Konferansedeltakerne og de andre må bryte opp fra kafeen på Folkemuseet. Kezia har ennå ikke fått spist opp lunsjen sin. Prosjektpraten har slukt henne, men så lenge hun får fortalt om det viktige arbeidet som gjøres og fruktene det bærer, lever hun godt med det.

 

Frelsesarmeens bistandsarbeid

Frelsesarmeen er til stede i 128 land verden over, og Armeens seksjon for misjon og bistand i Norge samarbeider med Frelsesarmeen i 25 land (partnerland) i Asia, Afrika, Europa og Latin-Amerika.

Partnere fra følgende land/territorier var til stede på konferansen på Jeløy: Uganda, Sør-Afrika, Den demokratiske republikk Kongo, Bangladesh, Myanmar, Karibien, Øst-Europa (Ukraina og Moldova) og Kenya (Øst).

Frelsesarmeen er medlem av Digni, en paraplyorganisasjon for misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn som driver langsiktig, internasjonalt utviklingsarbeid. Digni forvalter tildelte midler fra Norad/Utenriksdepartementet (UD). Norad støtter Frelsesarmeens Digni-prosjekter med 90 prosent av prosjektenes budsjett. Det vil si at for hver krone som gis til Digni-prosjektene, gir Norad ni kroner.

I tillegg har Frelsesarmeen prosjekter basert på egne midler, gaver og støtte til Frelsesarmeens Fadderordning.

Vil du støtte Frelsesarmeens arbeid, kan du bruke Frelsesarmeens gavekonto 3000.15.07350 eller Vipps 111146. Du kan lese mer om de ulike bistandsprosjektene under Seksjon og bistand på frelsesarmeen.no og følge oss på Facebook.