a123

Fortellinger fra Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid

Fortellinger fra Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid

Frelsesarmeens ettersøkelseskontor har snart funnet 60 000 personer. Nå har detektivbyrået fått egen bok.

– Selv om det i dag tilsynelatende er en smal sak å finne folk gjennom nett og offentlige registre, er det en terskel, sier Nils-Petter Enstad.

Frelsessoldaten har nylig gitt ut boka Vårherres sporhunder, med undertittelen Fortellinger fra Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid. Frelsesarmeen startet i Norge i 1888, Ettersøkelsen startet i 1897 og fra da til og med 2010 ble 57 767 personer funnet.

 

- Hvorfor begynte Frelsesarmeen å lete etter folk?

– Det er to grunnfortellinger. Den ene handler om kampen mot hvit slavehandel, eller trafficking. Den begynte i London i 1880-årene. Unge, fattige jenter kom til byen for å prøve lykken, men ble lurt inn i bordellvirksomhet. De ble fratatt klær, penger og verdighet, og mistet gjerne kontakten med familien. Noen ble til og med solgt til andre land og kontinenter. Siden Frelsesarmeen allerede arbeidet i disse strøkene, kunne de holde et øye oppe etter dem, forteller Enstad.

 

Sosialt minefelt

Fortellinger fra Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid
Forfatter Nils-Petter Enstad. Foto: Frelsesarmeen

Rundt forrige århundreskifte kunne Armeen i England ta på seg å finne menn som hadde stukket av fra sin gravide kjæreste, for så å få ham til å ta ansvar og betale bidrag. Bakgrunnen for de kontroversielle oppdragene var at ugifte mødre var så godt som rettsløse og svært sårbare for fattigdom, med de følger det fikk også for deres barn.

– Jeg vet ikke om Frelsesarmeen i Norge tok på seg «farskapssaker», men terskelen for å ta saker var nok lavere da enn den er i dag, sier Enstad.

 

Høy tillit

Uansett formål besitter Ettersøkelsen høy kompetanse for å finne igjen folk. De er sparsomme med opplysninger om arbeidet.

– Frelsesarmeen har både kunnskap og tillit i systemet. De er opptatt av at ingen skal komme i etterkant og si at Frelsesarmeen har misbrukt tilliten.

 

- Er noen som ikke vil bli funnet?

– Ja, og det er noe av utfordringen. Det hender folk må få beskjed om at slektningen er funnet, men han ønsker ikke kontakt. De har kanskje ny familie og ønsker ikke å involvere fortiden.

Det er som regel gladsakene som kommer fram i media, men man har aldri noen garanti for en lykkelig slutt. Når kameraene er slått av, så flater det ofte litt ut; det har tross alt vært tiår uten kontakt. Andre igjen holder kontakten resten av livet.

 

Glad for hjelpen

– Hovedinntrykket mitt er likevel at de aller fleste er takknemlige for den hjelpen de har fått fra «Vårherres sporhunder», enten denne hjelpen førte til en livslang kontakt, eller «bare» bidro til at en manglende brikke i livets puslespill kom på plass, sier Enstad.

 

Trenger du hjelp av Ettersøkelsen? Send mail til ettersokelsen@frelsesarmeen.no

 

Les hele saken i Krigsropet nr 19.