a123

Frelsesarmeen fant 45 personer i 2018

Siden 1897 har Frelsesarmeen sporet opp over 58 000 mennesker. I 2018 fant major Inger Marit 45 personer, 38 nye saker ble åpnet og nærmere 200 skriftlige henvendelser kom inn.

Frelsesarmeen fant 45 personer i 2018
Major Inger Marit Nygård er Frelsesarmeens detektiv og fant 45 personer i 2018. Foto: Silje Eide

– Det er viktig å være interessert i andre mennesker og i å prøve å hjelpe så godt man kan, sier Frelsesarmeens “detektiv” major Inger Marit Nygård. 

I løpet av et år får hun flere hundre skriftlige henvendelser på e-post og brev, samt veldig mange telefonsamtaler.

– Det er nødvendig med god internettkunnskap, og kjenne til steder å lete. "Nysgjerrighet" og en god porsjon stahet hjelper også, sier hun.

Leter etter familie
Mange som tar kontakt leter etter familiemedlemmer, og de aller fleste sakene kommer fra adoptivbarn som leter etter foreldre og eventuelle halvsøsken. Noen leter også etter venner de har mistet kontakten med. Frelsesarmeen er til stede i 131 land og dette nettverket er en viktig del i arbeidet med å spore opp savnede.

– En kvinne som ble adoptert til Norge fra utlandet tok kontakt i år, og Frelsesarmeen i gjeldende land fant moren og besøkte henne. De hadde med seg bilde og et lite brev fra denne kvinnen, og tok bilde av moren og sendte tilbake hit. Til sommeren reiser familien for å besøke moren og øvrig familie.

– Vi hadde også en sak med en innsatt i et norsk fengsel fra et afrikansk land som ba om hjelp til å finne sin søster i England. Vi fant henne, og hun hadde lett etter han ganske lenge. Nå har han kontakt med henne samt tre søstre til.

Ikke alltid like lett
Det er noen det er vanskeligere å finne enn andre. Adoptivbarn uten adopsjonspapirer, personer som er bosatt i land hvor Frelsesarmeen har liten eller ingen virksomhet eller hvor offentlige registre ikke er tilgjengelige, eller personer som ikke har permanent registrert adresse. 

– Det er umulig å begynne å lete etter noen hvis man verken vet navn eller fødselsdato. Vi kan ikke lete etter "en gutt som ble født en gang på 50-tallet i Oslo". Vi kan heller ikke lete etter foreldre til adoptivbarn som ble plukket opp på en trapp i India. Hvis man er født utenfor ekteskap og leter etter en far, må det foreligge et dokumentert farskap.

En hjelpende hånd
Inger Marit forteller at i mange av henvendelsene gir hun tips til hvordan man kan gå fram selv.
– Blant annet har adoptivbarn rett på å få vite navn og fødselsdato på foreldre ved å henvende seg til Fylkesmannen. Hvis "adoptivbarnet" ikke lever lenger, kan neste generasjon søke om de samme opplysningene.