a123

Gleden er størst

Gleden er størst
Lars Knutsen og Runa Torvø har mange års erfaring som fosterforeldre. – Å få være med å se utviklingen til et barn og se gleden som bor i det, det gir mye, sier Runa. Foto: Lars Kristian Singelstad

Runa Torvø og Lars Knutsen har erfart at det kan være tøft å være fosterforeldre. Men de gode opplevelsene gjør at de ikke ville ha vært foruten.

I et koselig hus på Gjerdrum bor Runa Torvø og Lars Knutsen. I desember i fjor tok de imot et barn i fosterhjem, noe de også har gjort tidligere.

– Jeg ble fostermor første gang for 26 år siden. Etter at Lars og jeg møttes, er dette det andre fosterbarnet vi har sammen, forteller Runa.

Fra stuevinduet kan de nærmest se bort til huset hvor det første fosterbarnet hennes nå bor med sin egen familie.

– Hun bodde hos meg fra hun var 6 til 19 år. Det er lenge siden, men vi har god kontakt og jeg tenker på henne som ett av mine barn. Vi synes det er hyggelig å få lov til å være besteforeldre til fosterbarnets barn, smiler Runa.

 

De positive opplevelsene sterkest

Å være fosterhjem kan være utfordrende, noe Runa og Lars har erfart. Barn som trenger fosterhjem har ofte mye uro og ubehag i seg. I trygge og omsorgsfulle rammer er målet at barnet skal få et så normalt og godt liv som mulig.

– Det er mange utfordringer. Noen ganger tar jeg meg selv i å tenke at barnet burde være mer takknemlig enn det er. Noen ganger, når oppførselen er dårlig, må man ta seg selv i nakken og tenke at det faktisk ikke er barnets feil. Man vet at det er små barn med en tung bagasje, sier Lars.

Til tross for noen stormfulle og travle perioder, mener han at de positive opplevelsene er sterkest.

– Det som gleder er å få tilbakemelding fra fosterbarnet og se at det stråler. Når det løper mot deg med utstrakte armer for å gi deg en klem. Jeg kjenner at jeg får en klump i halsen når jeg snakker om det. Det er det som er gaven ved å være et fosterhjem, når du ser gleden. Jeg vil si det så sterkt som at når vi får opplevelsen av å ha fått til noe og tenker at nå har vi et godt hjem, da opplever vi en lykkefølelse.

 

Gleden er størst
Lars og Runa er fosterforeldre gjennom Frelsesarmeens barne- og familievern. - At veilederen forstår hva vi står i, oppleves som en viktig trygghet, sier Lars. Foto: Lars Kristian Singelstad

 

Tett oppfølging

Det er første gang de er fosterhjem gjennom Frelsesarmeens barne- og familievern. En kontaktperson gir oppfølging og veiledning tre ganger i måneden. To hjemme og en i fellesskap med andre fosterforeldre.

At veilederen forstår hva de står i, oppleves som en viktig trygghet, mener Lars.

– Det handler ikke om å få konkrete instruksjoner om hvordan vi skal gjøre det. Det er mer den ukentlige oppbakkingen. Kontaktpersonen vår er genuint opptatt av at det blir lagt til rette for at vi skal få det til. Hun er oppriktig interessert i å hjelpe oss. Det er det viktigste.

Oppgaven som fosterforeldre har også ført til mange gode bekjentskaper.

– Vi har fått mange gode venner ved å være fosterforeldre. Vi møter mennesker som vi ellers ikke ville ha møtt. Det er også en berikelse, sier Runa.

 

Stor forskjell på barn

Barn som trenger fosterhjem er like forskjellige som barn ellers. Selv om Runa og Lars kan sette fingeren på fellestrekk ved fosterbarna de har hatt, er ulikhetene større.

– Det er veldig vanskelig å si at det er sånn og sånn. Vi må rett og slett være forberedt på at alle mulige slags utfordringer kan dukke opp, sier Lars.

En del av oppgaven er også å forholde seg til den biologiske familien.

– Barnet har jo gjerne mor, far og søsken som man prøver å involvere på en eller annen måte. Noen ganger kan du involvere dem mye. Andre ganger må man holde mer avstand, sier Runa.

 

Behov for flere fosterhjem

Behovet for fosterhjem i Norge er stort. Hvert år trengs det over 1000 nye hjem.

For de fleste er det å bli fosterhjem et stort skritt å ta. Runa tror mange kan sitte med en følelse av å ikke være gode nok til å ta på seg oppgaven.

– Jeg tenker at veldig mange kan bli fosterforeldre. For meg har det vært en kombinasjon av at jeg liker å ta vare på og hjelpe et menneske til å få et så vanlig liv som mulig.

Hun er likevel klar på at man må være bevisst på hva det innebærer å være et fosterhjem.

– Fosterbarnet har ikke bedt om å komme til oss. Det elsker oss ikke. Det vil kanskje ikke ha noe med oss å gjøre og vil kanskje være i fred. Man må være bevisst på at man skal prøve å bygge en god relasjon. Det er godt å se et menneske få til livet sitt. Å få være med å se utviklingen til et barn og se gleden som bor i det, det gir mye.

 

Ønsker du å høre mer om fosterhjem i Frelsesarmeen?

www.frelsesarmeen.no/fosterhjem

Kontakt: fosterhjem@frelsesarmeen.no

 

Fakta:

• Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som for en periode ikke kan bo hos foreldrene sine.

• Frelsesarmeens fosterhjemsarbeid er en del av Frelsesarmeens barne- og familievern, som drifter fosterhjem på vegne av oppdragsgiverne Buf-etat og Oslo kommune.

• Alle Frelsesarmeens plasseringer er forsterket. Det vil si at en av fosterforeldrene er hjemmeværende på heltid/deltid for å bedre kunne ivareta fosterbarnet.

• Det gis god opplæring og alle potensielle fosterhjemsforeldre må gjennom kurs for å bli fosterhjem.

• Fosterhjemmene får tett oppfølging og veiledning av våre fosterhjemskoordinatorer.