a123

Godt resultat for julegryta

Frelsesarmeens julegryteinnsamling resulterte i over 32 millioner i grytene i løpet av desember. Kontantene utgjør fortsatt brorparten av det som kom inn, men digitale giverkanaler utgjør en stadig større del.

Godt resultat for julegryta
Over 32 millioner kom inn i julegryta i 2017. Foto: Kristianne Marøy


Med over 200 julegryter og mer enn 16 000 timers dugnadsarbeid rundt i landet, er resultatet for Frelsesarmeens juleinnsamling klart: Over 32 millioner kroner i julegryta viser at nordmenns giverglede er minst like stor som tidligere.

Stor økning i digitalt gitte gaver
Antallet bidrag på Vipps har økt med 117 % fra 2016. Selv om kontanter fortsatt er den store vinneren med over 23 millioner kroner, har hele 9 millioner kommet inn gjennom andre giverkanaler, som for eksempel crowdfunding og Vipps.

Gaver som varmer året rundt
– Dette er helt overveldende, nordmenns giverglede slutter aldri å overraske meg, sier leder av seksjon for velferd og utvikling i Frelsesarmeen Elin Herikstad

Pengene fra julegryta går til Frelsesarmeens sosiale engasjement året igjennom. Store deler av midlene kommer godt med allerede i desember. Over 2000 personer spiste julemiddag hos Frelsesarmeen i løpet av desember, og mer enn 15 000 julegaver ble delt ut.

I 2018 vil pengene gå til blant annet matutdelinger, ferieturer for barnefamilier, arbeid mot moderne slaveri, arbeid i norske fengsler, integreringsarbeid og å skape gode møteplasser.

Behovet for hjelp er økende
Tilbakemeldingene fra Frelsesarmeen i hele landet vitner om økende behov og flere søkere enn tidligere. Over 13 000 personer søkte i år om bistand før jul. Hjelpen består blant annet av gavekort i matbutikker, matposer, fyringsved og julegaver. Gode fellesskap og hjelp til praktiske ting er også viktige tilbud i desember, men også resten av året.

– Vi er jo i veldig mange lokalsamfunn i Norge, og det er ulikt fra sted til sted om hva som er behovet. Det vi ser er at det jevnt over er en økning i mennesker som trenger vår hjelp, sier Elin Herikstad.

Hun forteller at årsakene er komplekse og at for eksempel på Østlandet, og særlig i Oslo er det store barnefattigdomsutfordringer. Mens det andre steder kan være eldre, personer som sliter med rus eller ensomme som ber om hjelp.

– Vi ser at ensomhet er en ny type fattigdom, ved at mange føler seg fattig på venner og nettverk, og en mening i hverdagen sin, sier hun.