a123

Julehjelp med verdighet

Julehjelp med verdighet
Julehjelpen er viktig bidrag for at det skal bli en god jul for mange. Like før jul gir Frelsesarmeen julehjelp til hundrevis hver dag. Foto: Ranveig Nordgaard

De siste dagene før jul strømmer det til med unge og gamle, enslige og store familier til Frelsesarmeen. De trenger litt hjelp. Armeens tradisjon med å gi julehjelp er lang, og behovet øker stadig litt for hvert år.

– De som kommer hit er mennesker som søker oss gjennom året, forteller Petra Brooke i sosialtjenesten i Frelsesarmeen.

De aller fleste korps (menigheter) gir julehjelp, men hvilken form hjelpen kommer i er ulik rundt om i landet. Noen gir bort poser med mat, andre deler ut gavekort på en lokal matbutikk, og noen inviterer til julemiddag eller andre arrangementer. Felles for alle er at de med omsorg for barn får gaver eller tilskudd til å kjøpe en gave selv. Antallet som søker hjelp varierer fra rundt fem til 1500 på de ulike korpsene.

 

Verdighet

«Chelia» er en av dem som har fått hjelp til å kunne senke skuldrene denne jula.

– Mat er mat, sier hun, og vektlegger at julehjelpen er så mye mer enn bare mat.

– Men måten dere gir maten på betyr mye. Den er ikke fornærmende. Jeg skammer meg ikke over å ta imot hjelp her, jeg er bare veldig takknemlig, sier hun.

Hun mottar hjelp i Oslo og får et gavekort til å handle for på Kiwi.

– Gavekortet gir meg valgfrihet til å velge det jeg selv trenger, liker og ønsker. Og til å unne meg noe ekstra, legger hun til.

Og litt av handlelista har hun allerede klar.

– Gresskar! Jeg skal lage gresskarpai, sier norsk-amerikaneren nærmest utålmodig.

 

Takknemlighet

– Det er heldigvis få som sulter her i Norge, og det er få som er avhengige av Frelsesarmeen for å kunne feire jul, men med litt hjelp håper vi de kan få en god jul, sier Petra.

– Vi håper at de som kommer hit kan få en jul med litt mindre stress og få ro til å virkelig kjenne på julefreden, utdyper hun.

Og i følge de ansatte og frivillige som hjelper til med julehjelpen er responsen overveldende takknemlighet.

– Vi ser at skuldrene senkes på på vei ut herfra. Stemningen er lettere og smilene titter frem, forteller Petra.