a123

Leste Frelseren og ble frelst

Leste Frelseren og ble frelst
Ida Amelie Helgesen er ny soldat i Frelsesarmeen. Foto: Kai-Otto Melau

Ferieturen til Malaysia fikk store konsekvenser for Ida Amelie Helgesen.

24 år gamle Ida Amelie Helgesen smiler bredt utover forsamlingen. Hun har nettopp blitt soldat i Templet korps, Frelsesarmeens eldste menighet i Norge. Men veien frem til å bli soldat har vært lang for Ida.

 

Ut i verden

Ida er langt fra tredjegenerasjons frelsesoldat. Hun har verken vokst opp i Frelsesarmeen eller i et kristent hjem, og konfirmasjonen valgte hun å ta borgerlig. Veien mot Frelsesarmeen startet da hun søkte seg inn på Lundeneset, en kristen videregående skole drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband.

– De kristne var så happy, alt var så greit hele tiden. Troen påvirket hele livet deres, verdier, meninger, livsstil, klesstil… alt! Jeg diskuterte mye med dem, men ble ikke kristen mens jeg gikk på videregående, sier hun.

 

Møtte Frelseren

Etter videregående fikk hun likevel med seg en bibel i sekken da hun dro på noen måneders backpacing. Bibelen var en gave fra en kamerat og Ida leste den jevnt mens hun var på tur. Ikke minst etter at hun på en øy utenfor Kota Bahru på vestkysten av Malaysia gikk tom for lesestoff. På et klassisk backpacker-bytte-bok-bibliotek på øya kom hun over Frelseren av Jo Nesbø, den eneste boka hun fant på norsk. Boken utspiller seg i Frelsesarmé-miljøet i Oslo.

– Et avsnitt brant seg fast. Jeg la fra meg boka i Kuala Lumpur, men har alltid husket på hvilken side jeg fant akkurat dette avsnittet slik at jeg kunne finne det igjen senere, sier Ida.

 

Politimannen nikket. "Vel, Espen. Du er ingen rusmisbruker, så hvorfor tigger du?" "Fordi det er min oppgave å være et speil for mennesket så det kan se seg selv og se hva som er stort og hva som er lite." "Og hva er det som er stort?" Espen sukket oppgitt som om han var trøtt av å gjenta det innlysende: "Barmhjertighet. Å dele og å hjelpe sin neste. Bibelen handler nesten utelukkende om det. Faktisk må du lete jævlig godt for å finne noe om samleie før ekteskapet, abort, homofili og kvinners rett til å tale i forsamlinger. Men det er selvfølgelig lettere for fariseerne å snakke høyt om bisetningene enn å si og gjøre det store, det som Bibelen ettertrykkelig slår fast; at man må gi halvparten av alt man eier til en som ikke har noe."

 

– Med dette utdraget fikk jeg en berøring av Gud. Jeg skjønte at tro ikke handler om disse bisetningene, tema jeg hadde diskutert mye med mine kristne venner. Etter dette leste jeg mye i Bibelen. Jeg ble også glad i og nysgjerrig på Frelsesarmeen. Hva får mennesker til å ofre så mye av livet sitt for de som lider?

 

Det onde og det gode

Noe nytt begynte å spire frem i Ida, men valget om å bli kristen var hun fremdeles ikke klar for å ta. Da hun ble student i Volda, savnet hun likevel det kristne miljøet fra videregående. Igjen skulle det bli en reise som tok trosprosessen hennes videre. Ida dro til India med ei nyfrelst venninne og samtalene ble mange.

– Hun hadde et hjerteforhold til troen, mens mitt forhold til tro var preget av fakta og teori, sier Ida.

Etter hvert som turen skred frem, ble likevel tro noe høyst levende. Ida kom i kontakt med krefter som ikke var av det gode.

– Det er fremdeles vanskelig å snakke om, men de åndelige opplevelsene skapte en gudsfrykt i meg. Jeg måtte se det onde før jeg klarte å se Gud og det gode. Jeg skjønte hvilken makt som lå i Jesus Kristus, og det gav meg fred, sier Ida.

 

Leste Frelseren og ble frelst
Ida Amelie Helgesen i sin nye soldatuniform. Foto: Kai-Otto Melau

 

Fant sitt felleskap 

Reaksjonen på Idas trosvalg var positiv, både blant venner og familie. Det hun manglet nå var et kristent felleskap. Da hun flyttet til Oslo og traff noen bekjente på et felleskristent møte, spurte de hvilken menighet hun tilhørte.

– Jeg svarte Frelsesarmeen. Men sannheten er at jeg aldri hadde vært innom der, ler hun.

– Men jeg visste at det var der jeg hørte hjemme og ville være. Jeg hadde lenge fulgt med på Frelsesarmeens nettsider og lest artikler i Krigsropet. Ida endte opp i Templet korps (menighet). Der fikk hun fort et felleskap, både av unge og eldre.

– De eldre offiserene utfordret meg spesielt ved livene de har levd. Noen reiste alene ut i misjon, andre har ofret seg for vanskeligstilte her hjemme, sier Ida.

Dette inspirert henne til å leve ut troen. Ett år etter at hun begynte i Templet ble hun innvidd til frelsessoldat.

 

Verdighet til alle

– Til tross for at jeg er soldat, lever jeg det meste av livet mitt utenfor Frelsesarmeen, både på jobb og sosialt. Det er viktig for meg, vi er jo kalt til å være ute blant mennesker. Derfor har jeg også engasjert meg som frivillig. Jeg ønsker å være med å gi mennesker i en vanskelig situasjon et pusterom. Alle kan få et verdig liv. Det er ikke alle som får det til, men alle har rett på det, avslutter Ida.