a123

Naturbarnet

Naturbarnet
Fredrik føler seg priviligert som får jobbe mye ute og med unge mennesker. Foto: Privat

Han ser moseflekkene, snøkrystallene og bjørkekrattet. – Tenk at alt dette er skapt for at jeg skal få tusle i det, sier Fredrik Paulsen, frelsessoldat og løytnant i Forsvaret.

Fredrik Paulsen kryper ut av soveposen og kikker ut gjennom teltåpningen. Nordlyset sveiper grønne bølger over vidda ved Grense Jakobselv. Ikke et menneske er å se. Ikke en lyd. Bare nysnøen gir fra seg noen forsiktige ynk når vinden feier den vekk fra snøskavlene. Fredrik kan ikke ha det bedre.

– Det er en fantastisk naturopplevelse å våkne opp sånn. Helt alene. Bare være en del av naturen, sier 28-åringen. Fredrik er løytnant i Forsvaret og jobber for Grensevakta ved Garnison Sør-Varanger. Nyrud værstasjon kan melde om «bitande kulde», men Fredrik synes ikke han kan få bedre arbeidsforhold. For ham er det ikke mange jobber som kan måle seg med å gå på ski og inspisere soldater og befal på grensepostene langs den 190 kilometer lange grensa mot Russland.

– Her oppe hender det at jeg ser dyr når jeg kikker ut av teltåpningen. På sommeren spretter kanskje fisken i et vann noen meter unna. Tenk at alt dette er skapt for at jeg skal få tusle i det. Det er fantastisk å tenke på at alt dette er tiltenkt meg, sier han begeistret.

 

Opplært i Frelsesarmeen

Fredrik er oppvokst ved riksgrensa, men helt i sør, nærmere bestemt i Tistedal i Halden kommune. Det var gjennom speideren i Frelsesarmeen der at han fikk sansen for friluftsliv. Som yrkesmilitær må løytnant Paulsen sove under åpen himmel, men Fredrik hadde bokstavelig talt vært ute mange vinternetter før. Sommer og vinter, på vidda og i skogen. Han var ofte alene, men like gjerne med familiens hunder.

– Nå har jeg en Alaska husky. På vinteren bruker jeg den som trekkhund, og på sommeren bærer den kløv, forteller han. En periode var Fredrik med på nesten alt som skjedde i Frelsesarmeen – på søndagsskole, fotball, speider og hornmusikk i korpset (menigheten), og på leirer og turer med deltakere fra hele landet. Etter hvert ga han hornmusikken førsteprioritet, og nå har han papir på eksamen i utøvende spill på Barrat Dues musikkinstitutt i Oslo. Fredrik har vært et år i Gardens Musikktropp, to år på Hærens Befalsskole, skolen som «utdanner initiativrike, handlekraftige, faglige dyktige og ansvarsfulle ledere», og sist på Krigsskolen.

 

– Alle vet at jeg er soldat i Frelsesarmeen, og jeg opplever at jeg blir respektert for mine standpunkt. 

Fredrik Paulsen, løytnant i forsvaret og soldat i frelsesarmeen

 

Med adresse Oslo fikk Fredrik først plass i trombonerekka i Frelsesarmeens Territoriale Hornorkester, fth, og deretter Templet hornorkester.

– Jeg er takknemlig for det jeg har lært om musikk gjennom Frelsesarmeen. At jeg fikk være med i fthmens jeg enda bodde i Tistedal, bidro mye til at jeg hadde lyst til å lære mer om musikk. Hornmusikken har et veldig høyt nivå, de har gode instruktører og gir god oppfølging av den enkelte, mener han.

– Du er kanskje mer enn normalt målrettet og strukturert du også?

– Jeg setter meg ofte langsiktige mål og er en av de som tror at det ikke er talentet, men arbeid som gir fremgang og utvikling. Det gjelder også for å bli bedre kjent med seg selv. Da må man gjøre ting utenfor komfortsonen for å finne svar, sier han og vil sitere Roald Amundsen:

– «Seier venter den, som på forhånd har alle sakene i orden, folk kaller det flaks. Nederlag er sikret den, som

ikke i tide har truffet de nødvendige forholdsregler, folk kaller det uflaks.»

 

Naturbarnet
Fredrikk ble innvidd til frelsessoldat tidligere i år. Foto: Privat
Stortrives med ansvar

Nå har Fredrik adresse Kirkenes, i SørVaranger kommune. Det var akkurat her løytnanten ønsket seg jobb, i dalen som Grense-Jakobselv renner gjennom, og som ikke har hatt fastboende siden 80-tallet. På vinterstid mener Fredrik han har drømmereise til jobb, 40 herlige minutter på snøscooter til Korpefjell Grensestasjon. Da østfoldingen flyttet til Kirkenes, var det en selvfølge for ham å bli med i Frelsesarmeen der også. Etter et par måneder ble han også innvidd til frelsessoldat i korpset.

– Da var det flere år siden det hadde vært soldatinnvielse der, så det var en stor dag i menigheten. For meg var det mer en selvfølge, en naturlig konsekvens når jeg både står for Frelsesarmeens troslære og er aktiv i korpset, mener han.

– Hvorfor har du valgt karriere i forsvaret?

– Jeg har alltid vært veldig fascinert av Forsvaret. Da jeg ønsket meg til musikktroppen i Garden, var det nok kombinasjonen med musikk som tiltrakk meg. Jeg har blitt gitt mye tillit i forholdsvis ung alder, har dyktige sjefer som er gode forbilder for meg, og stortrives med å ha ansvar. Forsvaret gir gode muligheter for å utvikle seg, og jeg føler meg privilegert som får jobbe med unge mennesker hver dag, sier han.

 

Det pleier å løse seg

– Hva betyr troen for deg?

– Jeg kan ikke vise til noen spesielle hendelser bak standpunktet mitt, men vokste inn i troen fra jeg var barn. Hele familien var med i Frelsesarmeen. For meg er ikke det viktigste ved troen hva som vil skje etter jeg dør, men at Gud alltid er med meg. Jeg er aldri alene. Troen betyr mye for meg i dagliglivet.

– Hvordan?

– Samme hvor jeg er og hva slags bekymring eller problem jeg har, så kan jeg alltid be. Og jeg har fått mange svar. Når jeg har fått svar, hender jeg spør jeg meg selv om hvorfor jeg ikke ba før, for det pleier å løse seg, sier han. Fredrik har et klart favorittvers i Bibelen:

– «Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.» I forskjellige situasjoner tenker jeg ofte at jeg har for lite erfaring eller kunnskap eller frimodighet. I tillegg er jeg en introvert type, men veldig mange ganger har dette bibelverset minnet meg om at jeg bare skal kaste meg ut i utfordringene jeg står foran. Det kan være både intellektuelle og fysiske oppgaver jeg har fått. Gud har alltid gitt meg det jeg trenger. Jeg er ikke alene, mener han.

Som alle andre som har blitt innvidd til frelsessoldat, lovte Fredrik samtidig å være avholdende fra rusmidler, men løytnant Paulsen ser ikke på det som vanskelig å overholde.

– For meg handler det om å være der det trengs og ikke fordømme. Jeg går alltid med kors, og derfor vet alle hva jeg står for. Det har gjort at jeg har fått mange gode og dype samtaler om åndelige spørsmål med enkeltpersoner i leiren. Alle vet at jeg er soldat i Frelsesarmeen, og jeg opplever at jeg blir respektert for mine standpunkt.

sissel.svendsen@frelsesarmeen.no

 

Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 17, 2015. Les flere artikler fra Krigsropet her.