a123

Påskeuken - en uke til å tro på

Påskeuken - en uke til å tro på

Følg den daglige bibelfortellingen gjennom påskeuken. For hver dag følger også refleksjon og bønn. Her finner du Langfredag til 1. Påskedag.

Tekst: Chris Pender

Alle Bibelversene er hentet fra 2011-oversettelsen

 

Fredag

Kjent som Langfredag

 

LES I BIBELEN: Markus, kapittel 15 vers 1–47

HVA SKJEDDE? Jesus blir korsfestet

  

Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.

Påskeuken - en uke til å tro på

Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.

Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om. En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret. Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus.

Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet. Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» «Korsfest ham!» skrek de tilbake. Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet.

Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær.

Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene. De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få. Det var ved den tredje time de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».

Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. *Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned fra korset!» På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst:

«Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?»

Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» Men Jesus ropte høyt og utåndet. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

Det var forberedelsesdagen – det vil si dagen før sabbaten – og det var alt blitt kveld. Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre som selv ventet på Guds rike, tok da mot til seg og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge. Da han hadde fått det bekreftet fra offiseren, lot han Josef få liket. Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.

  

Refleksjon 

Noen ganger opplever mennesker ting som virker urettferdig. Men ingenting kan sammenlignes med at Jesus ble korsfestet. Dette fortjente han ikke. Han som var god, full av omsorg og uten synd. Det har aldri vært noe mer urettferdig enn dette. Men at Jesus døde på denne måten, gjør meg faktisk rettferdig for Gud. Derfor er han min Frelser og redningsmann. Takk, Jesus!

 

Bønn

Kjære Jesus.

Ved å dø på korset har du gitt meg mulighet til å leve sammen med Gud for alltid. Jeg kan aldri takke deg nok for det. La meg aldri glemme dette. Du er min frelser og mitt håp for framtiden.

Amen

 

 

 

Lørdag

Kjent som Påskeaften

 

LES I BIBELEN: Matteus, kapittel 27 vers 62–66

HVA SKJEDDE? Soldatene sto vakt ved graven

 

Påskeuken - en uke til å tro på

Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: ‘Etter tre dager blir jeg reist opp.’ Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.» Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.» Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.

 

Refleksjon

Dagen mellom Jesu død og hans oppstandelse er en merkelig dag. Det er en tom dag. En dag for undring. Disiplene til Jesus må ha følt seg helt knust. Deres leder og Messias som de hadde vært sammen med i ca. tre år, var blitt tatt fra dem. Men han hadde forsøkt flere ganger å forberede dem på at dette kunne skje. På akkurat denne dagen må disiplene ha kjent på en knusende sorg, men også mye forvirring. Hadde de virkelig satset livene sine på en frelser som nå hadde blitt utslettet? Eller fantes det fremdeles håp? Kunne han som var død, klare det som ingen andre har klart – å vise seg igjen?

 

Bønn

Kjære Gud.

Uansett hvem de er, troende mennesker har også dager hvor det er vanskelig å tro. Hvor tvil dominerer og hvor det virker komplisert å klare å forstå det som skjer. Påskeaften må ha vært en slik dag for disiplene. Jeg ber om at du vil hjelpe meg å kunne tro på deg også gjennom slike dager. Det er mye som kan prøve å teste min tro. Sykdom, skuffelse, uventede utfordringer… Hjelp meg å tro, ikke bare på solskinnsdager, men også på livets tåkete dager.

Amen

 

 

Søndag

Kjent som 1. Påskedag

 

LES I BIBELEN: Matteus, kapittel 28 vers 1–20

HVA SKJEDDE? Jesu oppstandelse. JESUS LEVER!

Påskeuken - en uke til å tro på

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»

Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger og sa:

«Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov. Skulle landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.» De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag.

Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

 

Refleksjon

Jesus lever! Han har oppstått fra de døde. Det er det største som noen gang har skjedd. Noen personer har problemer med å kunne tro på at Gud kan gjøre under og mirakler.

Men hvis Gud kan gjøre det slik at hans egen sønn kan stå opp fra de døde, kan Gud gjøre hva som helst! Det bekrefter at vi har en allmektig Gud. For ham er alt mulig. Det er ham vi kan be til. Det er ham vi kan tro på. Det er ham vi har vårt håp i.

 

Bønn

Kjære Gud.

Takk for at du kjenner meg. Takk for at du døde for mine synder. Takk for at du sto opp igjen. Fordi du lever, kan jeg leve sammen med deg. For alltid.

Amen