a123

Salige er de som tørster

Boka «Tørst» utgis i disse dager. Man skal ikke lese lenge før man forstår at smak er viktig.

Salige er de som tørster
I den nye boka Tørst er det mange oppskrifter på alkoholfrie drikker. Dette er en basilikum- og myntedrikk. Foto: Johannes Worsøe Berg Foto: Johannes Worsøe Berg, fra boka "Tørst".

Hovedarkitekten bak Frelsesarmeens utgivelse er Jan Aasman Størksen. Han sparer ikke på språkkruttet når det gjelder å beskrive ganens gleder, og det er med stort engasjement man som leser lokkes inn en verden av gode drikker. Uten alkohol, vel å merke.

Det er mange oppskrifter å ta av, det være seg te, kakao, smoothie, vann(!) og annet godt. Fristelser med navn som «Ingefær-te-infusion», «Eplikum», «Solsille», «Hyllebobler», «Multeramos» og «Selleri de Mari» gjør at man blir ganske tørst når man blar i den gjennomillustrerte coffe-table-boka.

 

Prima smak

Jan Størksen siterer en bartender da han skriver i boka at: «Det kjekkeste med de som bestiller alkoholfrie drinker, er at de er så vanskelige. De vil ikke bare ha noe å ruse seg på. De vil ha prima smak.»

Temaet er tydelig populært, for Tørst er oppfølgeren til boksuksessen Drikk mer som kom i 2008.

– Frelsesarmeen vet mye om drikke, og vi vet også mye om baksidene. Derfor liker vi drikker uten bakrus, ganske enkelt fordi vi tror det er til det beste for samfunnet, sier Størksen.

– Så hovedpoenget med boka er å få folk vekk fra alkohol?

– Frelsesarmeen er en avholdsorganisasjon. Det forbindes ofte med «nei, takk». Vi ønsker å snu det bildet ved heller å vise en positiv livsstil. Det er et hav av muligheter som ligger i alkoholfrie drikker, de er ikke annenrangs! sier Størksen engasjert.



Salige er de som tørster
Hovedarkitekt bak Frelsesarmeens utgivelse Tørst, Jan Aasman Størksen. Foto: Johannes Worsøe Berg

Han er ikke fornøyd med at mange restauranter ikke tilbyr skikkelig drikke uten alkohol. I boka beskriver han blant annet hvordan det føles å få eplemost servert i «tannglass» fordi de flotte glassene med stett alltid er forbeholdt alkoholholdige drikker. Han tror det kunne blitt bedre kår hvis flere sa fra at de ønsket å få servert noe annet og bedre enn cola.

– Jeg tror det kun er vi selv som står i veien for mulighetene. Jeg tror også at når alkoholen droppes, ligger landskapet åpent for de rene smakene.

En blender, en oppskrift og gode råvarer er det man trenger for å lage gode drikker også hjemme, men er det så enkelt?

– Vi er så sløve og forutinntatte, ikke minst når det kommer til mat og drikke. Det dreier seg om vaner og vilje. Ønsker man kun å tilby cola hjemme, så greit for meg – du sparer fire minutter på det. Så blir spørsmålet om det er rett oppdragelse for våre barn å ha med seg når de møter vinkartet? Jan lar spørsmålet henge i luften.

– Den beste anbefalingen i boka er kanskje å bruke tid med andre, snakke sammen på kjøkkenet. Lukte på råvarene. Minne hverandre på små enkle ting som sesongens betydning for smaken av ingrediensene, fortsetter han.

Bildet er fristende, og forfatteren mener alle kan klare å lage det som er i boka.

– Det å lage god drikke kan gjerne være noe så enkelt, godt og rimelig som et glass med kaldt vann. Flere av oppskriftene går langt i å være kreative, uten å være kompliserte, og håpet mitt er at leseren totalt sett blir utfordret til å leke og tørre mer, sier bokarkitekten.

– Hvorfor og hvordan ble smak så viktig for deg?

– Da må du like gjerne spørre hvorfor Vårherre har utstyrt oss med sanser og følelser, sier Jan Størksen med glimt i øyet bak alvoret.

– I kristne kretser har jeg også fått spørsmålet om hvordan jeg kan være så opptatt av design. Svaret er selvsagt det samme, og legg gjerne til det vakre ordet skaperkraft.

– Har du en favorittoppskrift i boka?

– LOLipop! reklamerer han ivrig.

– Ikke fordi det er den beste, men fordi den minner meg om det viktigste: At vi skal ta barn og unge på alvor. La dem leke, skape og utvide horisonten når det kommer til hva som er mulig.

Og det er tydelig av bildene i boka at dette er ganske så gøy.

 

Klokere over kaffen

«Vi hopper ikke over kaffe», er ett av oppslagene i boka. Men utover å gi råd om hvordan vi får kaffen til å smake best mulig, er det ingen kaffeoppskrifter denne gangen. I stedet går boka videre til de gode samtalene i bokas siste del.

De som intervjues er psykiater Finn Skårderud, statsråd Ketil Solvik-Olsen, håndballkeeper Katrine Lunde og leder for Frelsesarmeens rusomsorg, region øst, Frode Woldsund. Forfatter og kommunikasjonsrådgiver Jan Sverre Syvertsen står for samtalene, på forespørsel fra Størksen.

– Men er det et tema og en rød tråd i samtalene, eller er det snakk for «snakkens skyld»?

– Med samtalene ønsker vi å gi leseren et møte med mennesker fra idrett, politikk, Frelsesarmeen og helsevesenet. Intervjuene er ikke der for å bombardere folk med avholdsargumenter, men for å skape et rom til ettertanke, sier Jan Størksen.

– Hvorfor valgte dere å snakke med akkurat disse personene?

– Det er utrolig mange bra folk «der ute», men vi skulle jo bare ha en liten bukett. Vi klødde oss i hodet, men en fellesnevner har de, og det er at vi ønsket å høre litt mer fra dem. De er heller ikke «utslitt» i et hav av andre portretter, forteller sier han.

 

Oppvask og takknemlighet

Som i forrige bok er det fotograf og Jans faste følgesvenn, Johannes Worsøe Berg som har tatt bildene av drinkene og i kapitlet «Ute». I tillegg står far og sønn Størksen for flere av bildene. Prosjektansvarlig i Frelsesarmeen er Richard Tybring Aune.

– Men hvem er menneskene bak oppskriftene?

– Vi har vært så heldige å få med Jon-Frede Engdahl, Robin Sohrabi-Shiraz og Stian Vaagland, sier Jan og utdyper på forespørsel:

– Jon-Frede er kjent som økologi-gründer nummer én. Han står bak Maaemo, restauranten i Oslo med to stjerner i Michelinguiden, og han eier og driver restaurantene Kolonihagen i Tønsberg, Oslo og Hamar. Han var også en sentral i Frelsesarmeens suppebok Kraft (2001). Stian og Robin ble med på Jon-Fredes anbefalinger. De er profilerte personer i barmiljøene og har både nasjonale og internasjonale oppdrag.

– På slutten av boka skriver du om oppvask, hva mener du med det?

– Det er stor forskjell på å hive alt inn i en maskin i forhold til å vaske opp, tørke og plassere ting dit de skal. Jeg mener vi slurver med oppvasken i dag – i overført betydning. Og det lille stykket er et spark til politikere som vet bedre, men allikevel i populismens ånd gjør valg som ikke tjener samfunnet i forhold til de store rusproblemene vi har. Størksen svarer en smule oppgitt.

– Du virker takknemlig i slutten av boka?

– Ja, jeg er takknemlig for å ha bli oppdratt av en far som viste meg viktigheten av ikke å ha noe uoppgjort. At det å ta livets «oppvasker» krever sitt, men gjør det lettere å møte seg selv i sluttkapitlet.

 

Boka kan kjøpes her