a123

Selvbildet på nett

Selvbildet på nett

Lille mobil i hånden der, hvem er vakrest på Snapchat her? Frelsesarmeens temadag 7. februar tar opp viktig tema.

Anne Kristine Fiskerud, jobber i Barnevakten, en organisasjon som gir råd om barn og medier. Fiskerud er en av foredragsholderne på Frelsesarmeens temadag «Kvinnesyn i vår digitale verden» 7. februar.

Mange unge speiler seg på internett hvor det alltid er noen som er vakrere, får flere likes og positive kommentarer. Statistikkene viser at norske jenter aldri har hatt så dårlig selvbilde som nå.

– Jeg har dårlig selvtillit fordi det er mye press blant ungdommer, med tanke på utseende, skole og klesstil, sier 17 år gamle Malene Viken Thams fra Høyenhall til Mitt Oslo. Hun mener også at sosiale medier bidrar til lav selvtillit.

– På internett ser man mange bilder av pene jenter. Det er bilder som er redigert slik at jentene blir helt perfekte. Det er mye reklame, og man føler et press på at man skal se bra ut. Det er også mye nettmobbing, sier hun.

Selvbildet på nett
Anne Kristine Fiskerud er en av foredragsholderne på Frelsesarmeens temadag "Kvinnesyn i vår digitale verden".

Anne Kristine Fiskerud i Barnevakten mener at selvbildet vårt i stor grad blir formet av hvordan vi framstår på sosiale medier.

– Mange nettvenner gir en følelse av å være sosial, men man er jo egentlig ikke sosial i det hele tatt, for det er ikke den virkelige verdenen vi er i, alt blir så glansbildeaktig.

Flest mulig likes

– Hvorfor er det flere jenter enn gutter som får dårligere selvbilde av å være på sosiale medier?

– Jenter har alltid hatt et større press når det gjelder utseendet enn gutter. Selv om presset på hvordan gutter skal se ut også har økt i det siste, er det langt større for jentene, sier Fiskerud, som mener dette også gjenspeiler seg i de voksnes nettvaner. – Menn i 50-årene, for eksempel, kan legge ut bilder av seg selv der de er uflidd på håret og har flekker på skjorta. Damer er mye mer forfengelige. Hun mener voksne kan være gode forbilder ved å være mer avslappet.

– Det må ikke være slik at vi stadig er på nett der vi skriver at vi har snille, skoleflinke barn, baker verdens beste kaker og sitter og nipper til et glass cava mens indrefileten steker. Da overfører vi jaget etter det tilsynelatende vellykkede til barna, sier Fiskerud.

Tidligere var hun administrator for nettsiden GoSuperModel.no, som på det meste hadde 200 000 medlemmer. Dette var et nettsted for unge jenter der de skulle kle opp digitale dukker og chatte med hverandre. Hun vet hvor opptatt unge jenter var av anerkjennelse.

– De jentene som ikke passet helt inn i det såkalte perfekte bildet, postet veldig få bilder av seg selv. Og da de gjorde det, fikk de veldig få likes. Dermed postet de enda sjeldnere. Blir det få likes, blir selvbildet deretter.

– Hva slags kvinnesyn blir formidlet på nettet?

– Et negativt. Ungdom lærer via sosiale medier at kropp og utseende er viktigst. Det jentene synes er perfekt, er langt hår og kløft. Små jenter ned i 12-13-årsalderen tar bilde av kløfta og legger på sosiale medier. Det er den perfekte, retusjerte, idealkroppen media har skapt som de etterstreber. Og selv de som får mange likes, vet de innerst inne at de ikke er den personen som de later som de er. De kan kjenne på tomhet når de skrur av pc-en. Likevel tror de at andre er perfekte.

Fiskerud har også jobbet i Mental Helse og så at selvskading og spisevegring ofte hang sammen med et lavt selvbilde.

– Hva kan foreldre, skole og ungdomsmiljø gjøre for å motvirke presset på det ytre?

– Vi må få fram budskapet om at det er det ekte som er det peneste. Klarer du å være deg selv, et godt menneske, som er fornøyd med seg selv og somsmiler med øynene, så er du pen!

Nettmobbing

Undersøkelser fra Medietilsynet viser at hvert femte barn blir mobbet digitalt. I 2013 tok ei 13 år gammel svensk jente livet sitt på grunn av grov nettmobbing. Fiskerud mener at det bare er et tidsspørsmål før vi opplever en tragedie som dette i Norge, om ikke flere tar nettmobbing mer alvorlig. Hun tror mange foreldre feilaktig tror at om bare barna kan folkeskikk, så oppfører de seg på nettet også.

– Folk tillater seg mye mer på nett, gjemt bak en skjerm. Ungdom svarer selv i undersøkelser at det er enda verre å bli mobbet på nett enn i den virkelige verden, fordi man ikke vet hvem man forholder seg til. Jeg har sett at ungdom tar bilder av en person og gjør dem styggere, for deretter å spre dem til hele verden med slemme kommentarer. Nettmobbing er veldig synlig for den det gjelder, men vanskelig å oppdage for foreldre og lærere.

– Er det en skam å fortelle at man blir mobbet på nett?

– Ja, det er ikke lett for 13-14-åringer som kanskje blir mobbet for at de er tidlig utviklet. Man har ikke lyst til å fortelle mamma og pappa det. Nettmobbing synes ikke utenpå, verken hos den som mobber eller hos den som blir mobbet, sier Fiskerud.

Hun tror at for å få i gang en god dialog om nettbruk, må de voksne involvere seg uten å komme med pekefingeren.

– Man kan for eksempel be tenåringen om hjelp til å opprette en Snapchat, selv om man ikke har særlig interesse av det. Man kan vise interesse for noe som er positivt, og skryte av hvor mye de kan. Så kan man for eksempel be ungdommen se på filmen Du bestemmer laget av Datatilsynet, der temaet er nettvett. Så kan man spørre om ungdommen har sett noe lignende. Det er mange unge som opplever presset om flest mulig likes som veldig slitsomt. Kanskje vil de fortelle om det, sier Fiskerud.

Hun mener også at foreldre ikke bør melde seg helt ut og bare si at de ikke er på Facebook.

– Det er skummelt hvis barnet ditt er på sosiale medier og du ikke følger med i det hele tatt. Vi må ha gode regler, ikke bare for det ekte livet, men også for det digitale.

 

Denne artikkelen står på trykk i Krigsropet nr. 5 2015.