a123

Slik var det å leve for 10 kr dagen

Bo Christoffer Brekke og Robert Adams forteller om sin helt spesielle uke. SE VIDEO.

Slik var det å leve for 10 kr dagen

Dag 5

Siste dag for meg – nok en vanlig dag i rekken for 1,29 milliarder mennesker. Litt blandede følelser på siste dagen av Live Below the Line. Selv om jeg gleder meg veldig til brødskive med gulost i morgen tidlig, kommer jeg til å takke litt ekstra for frokosten etter at jeg nå har fått et lite innblikk i den virkelighet som dessverre gjør seg gjeldende for alt for mange mennesker hver dag.

De siste to dagene har jeg virkelig begynt å bli lei maten min. Havregrøten til frokost metter men smaker lite, nudlene til lunsj metter en liten stund og smaker litt men gir lite energi, og spagettien med grønnsaker til middag metter en stund men smaker lite, og gir ikke all verdens med næring den heller. Bananene har vært dagens små høydepunkter, men har blitt stadig mer brune utover uka. Formen har vært grei men energinivået lavt og humøret svingende. Men det som har tynget mest er likevel tanken på hvor bra jeg tross alt har hatt det, sammenlignet med den virkelige hverdagen til verdens fattigste, med alle de begrensninger de står overfor utover bare det å ha lite penger til mat.

Jeg har snart kommet meg gjennom en arbeidsuke hvor jeg har levd på kun 50 kroner. Det er det samme som det koster for en kaffe på Starbucks på Gardermoen, en halv kinobillett i Oslo, eller to halvlitere Imsdal på en gjennomsnittlig norsk kiosk. Det setter litt perspektiv på ubalansen i verden, og gjør også at jeg har reflektert en del over eget forbruk. Hvor mye penger bruker jeg vanligvis på ting som egentlig er helt unødvendige? Kunne jeg heller brukt de pengene på noe mer fornuftig?

Jeg tror at vi alle har mulighet til å være med på å skape en mer rettferdig verden, blant annet gjennom å tenke på hvordan vi bruker de ressursene vi har fått. Først og fremst kan vi være måteholdne i vårt forbruk og gi av vår overflod. Vi kan sløse mindre – nordmenn kaster om lag en fjerdedel av all maten vi kjøper. Vi kan også gjøre andre valg – som å velge å kjøpe fair trade matvarer når vi handler i butikken, selv om det koster et par kroner ekstra. Eller å handle for eksempel i nettbutikken til Sally Ann (Frelsesarmeens initiativ for handel som fremmer håp) neste gang man trenger en gave, i stedet for å gi et gavekort til en klesbutikk. Summen av sånne små hverdagsvalg kan til sammen utgjøre en betydelig forskjell for noen av de mange som lever under linja hver uke.

Jeg takker for alle som har vært med på å støtte kampanjen, både de som har vært med på å spre budskapet og de som har gitt penger til et godt formål. Jeg håper at engasjementet ikke slutter her.

PS – skulle det være noen som fortsatt vil støtte denne kampanjen er det ikke for sent!

https://www.livebelowtheline.com/me/chrisbrekke

 

 

Slik var det å leve for 10 kr dagen

Dag 3

Over 1 milliard mennesker gjør det hver eneste dag. Jeg har nå levd under fattigdomsgrensa i 3 dager, og merker det på mange måter. Det å være slapp og sulten og spise samme kjedelige mat hver dag er en ting – særlig utover ettermiddagen og kvelden merkes det, og det går utover både humør og yteevne. Men det verste er å føle på bare litt av den håpløsheten som ligger i det å ha så begrenset handlingsfrihet. Disse tre dagene har gitt et lite innblikk i hvordan det føles når alle de tingene som jeg vanligvis tar for gitt, er helt utenfor rekkevidde. Det er ingen god følelse.

Jeg har drukket ganske mye vann de siste tre dagene. Det metter, det hjelper meg å skylle ned den smakløse maten og det demper litt suget etter å spise. Og vann er for så vidt også en essensiell ingrediens i matlagingen min – havregrøten er kokt med vann, nudlene er kokt i vann, og spagettien og grønnsakene er kokt i vann. Jeg kan si det så enkelt at uten fri tilgang til vann fra springen ville denne uka vært veldig, veldig mye vanskeligere.

 

Slik var det å leve for 10 kr dagen

 

Derfor er det urovekkende å reflektere over hvor stor en luksus det faktisk er å ha ubegrenset tilgang til rent vann til en hver tid. For mange av de som lever under linja hver dag, er det å skaffe rent vann noe som preger hverdagen i stor grad. Mange steder er det vanlig at kvinner og barn bruker 2-3 timer hver dag på å hente vann, ofte flere kilometers gange fra der de bor. Noen må vente i kø i opp til flere timer for å hente ut vann fra sikre vannkilder før de må begynne på hjemreisen – med 20 liter vann på hodet. Det sier seg selv at dette ikke bare er slitsomt, men også går utover tiden som er tilgjengelig for andre viktige oppgaver, som jobb, skole, eller lekser.

Det er viktig å si at situasjonen blir bedre – flere og flere får tilgang til rent vann, ikke minst på grunn av bistand fra land som Norge, eller arbeidet til organisasjoner som FN, Frelsesarmeen, og mange, mange andre. Det nytter. Men ferske tall fra FN viser at det fortsatt er hele 780 millioner mennesker som ikke har tilgang til sikre vannkilder. Og mangel på vann eller bruk av urent vann bidrar sterkt til at noe så enkelt som diaré fortsatt dreper 1,5 millioner barn hvert år. Faktisk er diaré ifølge WHO den nest vanligste dødsårsaken for barn under 5 år, selv om det er enkelt både å forebygge og behandle.

Det kunne vært fristende å synes synd på seg selv i løpet av denne uka, men i lys av slike statistikker ville det vært helt urimelig. Jeg er takknemlig for hvert glass vann jeg får drikke, og styrket i motivasjonen på å gjøre noe.

 

Slik var det å leve for 10 kr dagen

Dag 1

Dag 1 av Live Below the Line var lang. 10-kronersdietten var svært lite tilfredsstillende og det er lite motiverende å tenke at jeg skal spise nøyaktig det samme de neste 4 dagene. Man oppdager veldig fort hvor mange ting man tar for gitt når man plutselig ikke kan få dem lengre – melk, smør, pepper... og selvfølgelig kaffe.

Den første dagens store utfordring (utover det å holde seg våken hele arbeidsdagen uten kaffe) var å lage middag til 20 mennesker i menigheten min, uten å kunne smake på maten selv. Det var mange timer siden First Price nudlene som jeg spiste til lunsj, og før den smakløse spagettien som skulle spises til middag. Aldri før har fiskekaker og brun saus lukta så godt.

 

Men tanken på at over 1 milliard mennesker har det betydelig verre hver eneste dag setter ting i perspektiv. Mange av de som lever under fattigdomsgrensa bor i land hvor det er ekstreme forskjeller mellom fattig og rik. Mange omgis hver dag av tilbud som de kanskje aldri vil ha mulighet til å benytte seg av – de må lukte på fiskekaker og brun saus, eller hva det måtte være, som de ikke vil få råd til uansett hvor hardt de jobber hver dag.

Og det er kanskje denne urettferdigheten som gir meg størst motivasjon for å delta i denne kampanjen. I en verden med mer enn nok ressurser for alle, hvorfor må så mange mennesker gå sultne hver dag mens vi i Norge kan bli mer enn mette nok, selv om vi kaster en fjerdedel av maten vi kjøper? Jeg tror på at alle mennesker har lik verdi. Vi som har trukket vinnerloddet har et ansvar for å gjøre noe for de som har vært mindre heldige.

 

Hilsen

Bo Christoffer

 

Slik var det å leve for 10 kr dagen