a123

Solid støtte til julegryta, men flere ber om hjelp

Solid støtte til julegryta, men flere ber om hjelp

Frelsesarmeen har gjort opp status etter julegryteaksjonen 2018. Den viser at gaveinntektene er stabile og at mange flere enn før gir med Vipps. Samtidig rapporterer mange steder om økt behov for hjelp til mat og gaver i jula.

Siden 1901 har grytene vært satt ut på gater og torg for å minne om at det er mennesker blant oss som trenger hjelp med det helt grunnleggende. I 2018 var over 200 gryter plassert ut fra Mandal til Vardø. Totalt kom det inn 33 668 013 kr, som er på samme nivå som i fjor.
– Vi ser en stor giverglede hos det norske folk, og vi ser folk dele av det de har, stort eller smått, forteller kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg.
– Vi er overveldet av den hjertevarmen det norske folk viser, fortsetter han.

Flere ber Frelsesarmeen om hjelp
Resultatene fra undersøkelsen julen 2018 viser at et økende antall mennesker som ber om hjelp for å få endene til å møtes i julen. 17 576 personer tok kontakt for å be om hjelp, hovedsakelig til mat, klær og gaver til barna – det tilsvarer 5 prosent flere enn året før.

Solid støtte til julegryta, men flere ber om hjelp
Kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg

– Det gjør inntrykk å se hvor mange som sliter med å få endene til å møtes, og samtidig å se hvor vanskelig det er for en god del å be om hjelp, sier kommunikasjonssjefen.
– Vi er bekymret for at skammen ved det å være fattig i et velferdssamfunn som vårt, skal bidra til at hjelp ikke når fram til alle barn som trenger det, fordi man kvier seg for å be om hjelp. Det er ikke uvanlig at folk ber om å få komme utenom de oppsatte tidene for matutdeling for ikke å bli gjenkjent, selv av andre i samme situasjon. Julegrytemidlene brukes til matutdeling, ved, klær og annen praktisk hjelp samt fritids- og inkluderingstiltak for barn og barnefamilier gjennom hele året.
– Et særlig viktig tilbud er ferietilbudene for barnefamilier, hvor vi opplever lange ventelister. Her ser vi at familier i lavinntekt får etterlengtede fellesskapsopplevelser sammen, noe som de vanligvis bare hører andre fortelle om.

Færre kontanter – mer digitalt
Utviklingen mot det kontantløse samfunnet berører i høyeste grad også julegryteinnsamlingen.
– Derfor er det gledelig å se at givergleden rundt grytene blir med over i digitale kanaler. Hver av de lokale grytene kan også nås med Vipps, og andelen gaver på Vipps lokalt økte med 40 prosent fra 2017 til 2018.
– Det er stadig færre som har kontanter, og vi i Vipps er veldig glad for å gjøre det enda enklere for giverglade nordmenn å gi penger til viktige initiativ som julegryta, sier Hanne Kjærnes, kommunikasjonssjef i Vipps.
Nye prognoser fra Deloitte viser at minst ett av de nordiske landene kommer til å være helt kontantløse innen 2025.
– Desto viktigere blir det å styrke den digitale andelen donasjoner videre fremover, avslutter Smith-Solevåg.

Byer med mest innsamlede midler:
Oslo - 1.744.517
Kristiansand - 1.476.221
Bergen - 1.155.823
Tønsberg - 824.239
Trondheim - 802.387
Ålesund - 783.755
Bryne - 761.513
Arendal - 660.824
Sandnes - 641.081
Sarpsborg - 595.334

 

Fakta om julegryta

  • Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember, gjennomført første gang i 1901. 
  • Er en lokal innsamling der midlene som samles inn brukes av Frelsesarmeen lokalt. 
  • Bidragene brukes i Frelsesarmeens arbeid året gjennom. Gir hjelp i form av mat, klær, fyringsved, mellommenneskelig oppmerksomhet eller økonomisk hjelp. 
  • Hjelper blant annet barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister, ensomme eldre og rusavhengige. 
  • Om lag 80 prosent av innsamlingen foregår lokalt. Sentralt innsamlede midler blir også tilbakeført til det lokale arbeidet.
  • 17.576 mennesker ba om hjelp til jul (+ 5 %) 
  • 681 personer, hvorav 68 barn, spiste julemiddag hos Frelsesarmeen. 
  • 18.256 julegaver delt ut.
  • 215 gryter sto ute tilsammen 16.259 timer i desember; alltid voktet av Frelsesarmeens folk og frivillige.