a123

Strandsjauerne

Strandsjauerne
Jobben rydder blant annet Oslos skjærgård og øyer for søppel. Foto: Kjell-Håkon Larsen

– En gang fant vi en hel dobbeltseng midtfjords. Den måtte vi slepe etter båten. Jobbens skjærgårdspatrulje rydder strendene for glasskår, sneiper og isopor.

 

Sju karer og en skipper holder utkikk over båtripa for å se om mistenkelige gjenstander dupper under bølgene. Det er blikk stille i Indre Oslofjord. Klokka er ennå ikke ti, sola steiker og kvikksølvet måler 25 pluss.

– Hele brygger, paller og presenninger kan ligge i fjorden. Det er farlig å kjøre her når telefonstolper flyter rundt. Har du litt hastighet, kan båten velte, så vi gjør en veldig god jobb for sikkerheten, mener Bjørn.

 

Jernkvinnen

De siste tre årene har han vært med på skjærgårdsrydding i regi av Jobben, Frelsesarmeens jobbtilbud for rusmiddelavhengige. Fem dager i uka året rundt er teamet ute med en av Jobbens to båter. De trosser storm, kulde og brennhet sol, og hopper i land fra Oslo til Drøbak. Oppdraget er å rydde opp etter skjødesløse forbrukere, eller kløyve og pakke ved for kommunen.

– Bare kulda og isen stopper oss, sier Bjørn som har vært ute i 15 minus. Men det er lenge siden. I dag var det kamp om plassene. Ti påmeldte måtte stå over, vintersliterne får førsteprioritet.

– Det er skikkelig herlig nå, smiler Kai og myser mot Hovedøya.

– Her er det ræv, sier trønderen Leo og peker mot grønne åser.

De har sett rev og kaniner på land, ute mellom skjærene har sel og hval snappet etter luft. På dekk slapper karene av, de fleste med nyrullet røyk. Noen skjelver litt på hendene, men jobbe skal de!

Lørja, eller mer formelt; Othilie, sakner farten. En badetrapp dupper i vannspeilet og blir halt opp.

– Båten er oppkalt etter en jernkvinne i Frelsesarmeen. Men hvem var hun egentlig? spør Kai.

Og får forklaringen: Othilie Tonning var frelsesoffiser, sosialreformator, og sosialsjef i Frelsesarmeen. Hun var den som startet opp julegryteinnsamlingen i Norge.

– Faren til Othilie var dessuten kaptein, sier skipper Sjur Vidje og stikker hodet ut av styrhuset.

Han gjør et bråstopp. Capsen til Kai er blitt offer for et vindkast, og er på vei mot Nesodden. Kai finner båtshaken og åler seg over rekka.

– Det er sjette gangen det skjer, smiler Kai og fisker opp lua.

Bernt stumper røyken: – Da jeg var sju år, datt jeg ut fra kaia i Namdalen. Da var det 18 minus.

– Nå sitter´n på dekk uansett vær, sier Bjørn.