a123

Utveksling av kunnskap - en viktig del av prosjektet

Utveksling av kunnskap - en viktig del av prosjektet
Ledere fra Frelsesarmeens Rusomsorg i Norge fikk se nærmere på arbeidet som er startet opp i Romania. I front, prosjektkoordinator Simen Mørstad Johansen. Foto: Frelsesarmeen Romania

Simen Mørstad Johansen, prosjektkoordinator for Frelsesarmeens Romania-prosjekt, skriver om det gatenære arbeidet Frelsesarmeen har startet i Bucharest.

Frelsesarmeen Romania-prosjekt er motivert av situasjonen med etniske roma som tigger på gatene i Oslo. Prosjektet er et partnerskap mellom Frelsesarmeen i Norge og Frelsesarmeen i Romania - Armata Salvării og er finansiert av norske EØS-midler. Mer om prosjektet her.

Simen Mørstad Johansen, koordinator for Romania-prosjektet, skriver om det nyoppstartede arbeidet og Rusomsorgen region øst sitt besøk i Romania.

 

Torsdag kveld i Bucharest. Lederne fra Frelsesarmeens Rusomsorg i Norge har ankommet Gara de Nord, sentralbanestajsonen i sentrum av Bucharest. Som på enhver sentralbanestasjon i store byer i Europa, samler byens «løse fugler» seg rundt inngangspartiene. Mens vi venter på at teamet fra den nyoppstartede mobile helseklinikken til Armata Salvarii (Frelsesarmeen i Romania) skal ankomme, kommer vi i kontakt med en kortklipt, lav og kraftig bygd kvinne. Hun puster med jevne mellomrom inn og ut av en pose med «Eurolak» og forteller oss at hun har bodd i og rundt området ved Gara de Nord i 15 år. Nå er hun blitt 35. Dette er hennes hjem. Her lever hun sammen med hennes søster og mange andre i samme livssituasjon.

Ved Gara de Nord er de vant til besøk fra hjelpeorganisasjoner. I en årrekke har miljøet rundt togstasjonen, og spesielt beboerne i de varme kanalene, vært gjenstand for sporadisk og intens oppmerksomhet fra både rumenske og utenlandske medier. Mange frivillige organisasjoner bedriver ulike former for lindrende arbeid. Der iblant den lokale Frelsesarmeen. Selv om Frelsesarmeens suppeutdeling har stått på vent i noen år, kjenner mange av menneskene igjen skjoldene våre, selv den norske versjonen.

Nå er vi tilbake. Gjennom initiativ fra Frelsesarmeens Rusomsorg i Norge fikk Romaniaprosjektet inkludert nok et viktig element i arbeidet med å bygge opp den rumenske Frelsesarmeen. Vi berører her rusomsorgens kjerneområde, og dette var dagens høydepunkt for mange av medarbeiderne ved Rusomsorgen sine tiltak på Østlandet.

 

Utveksling av kunnskap - en viktig del av prosjektet
Marit Myklebust, daglig leder ved Behandlingstunet, var med ut i gatene i Bucharest for å se på arbeidet som er startet opp. Foto: Frelsesarmeen Romania

 

Gateteamet til Armata Salvarii ankommer Gara de Nord. Fra klokken 18.30, tre ganger i uken, reiser legen Ionut og sosionomen Dorina på kryss og tvers i Romanias største by. Etter mange års erfaring med lignende prosjekter i andre organisasjoner, kjenner våre rumenske medarbeidere til alle byens gjemmesteder og avkroker. De oppsøker hjemløse som livnærer seg fra hånd til munn gjennom tigging, dagsverk eller små pensjoner. Mange er ensomme. Byens struktur er hard og uvennlig. Asfalten og betongens fotosyntetiske egenskaper er fraværende. Frisk luft og fuglesang i byens parker er bymenneskets oaser, men Bucurestis «ensomme fugler» trekker mot gatelys og folk når solen trekker seg tilbake for dagen.

I første omgang var prosjektets målgruppe beboerne i kanalene ved Garanten de Nord. Erfaringen og ekspertisen fra koordinator Mili Alexa bidro derimot til at kursen ble endret. I Bucharest var det i 2008 telt opp 5000 hjemløse. Mesteparten av de holder seg langt vekk fra jernbanestasjonen, og foretrekker ensomhet, «fred og ro»i byens asfalterte ytterkanter. Vi følger opp disse med grunnleggende lindring av akutte helseproblemer, materielle og åndelige behov. Vi har ingen dusjmuligheter, men suppe og frelsen er med.

Vi bidrar med suppe, grunnleggende førstehjelp og veiledning om mulighetene som finnes for omsorg i Bucuresti. I samarbeid med det lokale korpset har vi også tilgang til basale klessplagg og leker til menneskene vi har etablert god kontakt med. Korpsets medlemmer er også med som frivillige på den mobile heleklinikken.

Tilbake til Gara de Nord. Atmosfæren er opprømt og litt kaotisk. Legen Ionut forteller på engelsk om arbeidet og byen. Jevnlig blir han avbrutt av en døv mann som bor i området. Med opprømt kroppsspråk forteller han om familien sin. Vennlig bes han om å vente tålmodig, ved hjelp av et universelt kroppspråk som Ionut behersker godt.

Mange med ulike handikapp havner på gatene i Bucharest. Det er vanskelig å få seg jobb og den lille pensjonen bidrar lite. Rusen er også synlig, både den billige Eurolakvarianten og heroinen. Men som andre steder, alkohol er mest utbredt. Sykdommene florerer i disse miljøene. Mangel på rent brukerutstyr og lav kunnskap om hygiene gjør at sykdommer som HIV/AIDS og Hepatitt C er normaliteten. Sykdommer vi i Norge trodde var utryddet, som eksempelvis Tuberkolose, er det her stabilt høye forekomster av. Dødsraten for hjemløse er høy.

Møtet mellom våre norske spesialister og teamet er engasjerende. For å få ro til samtale og diskusjon forsøker vi å flytte oss videre til en roligere del av området. En eldre mann, med «afghanerhatt» og en stadig tommere flaske med sprit, vil være med på festen. Med glimt i øyet veiver han med knyttneven. I bruddstykker får vi frem de viktigste problemstillingene i arbeidet. Marit fra Behandlingstunet ønsker å vite hvor veien går videre for prosjektet. Mili Alexa forteller oppglød om viktigheten av å få gjort mer. Hun sier at arbeidet kun er en dråpe i havet. Mange dråper kan bli en farbar elv. I den tidligere jobben Mili hadde, brukte hun et helt år på å besøke alle gatene i byen og dens beboere. Drømmen er et dagsenter med helsestasjon, dusjmuligheter, vaskeri og kantine. En kopi av Rusomsorgen i Oslo sitt flaggskipp, Fyrlyset på Grønland. Videre er drømmen et gatenært sykehus der hjemløse uten papirer kan få behandlingen de trenger og papirer, slik at de kan komme seg videre i helsesystemet. Dette er noe vi i Armata Salvarii kan bygge opp, men selve det nasjonale helsesystemet kan vi kun forsøke å presse frem forbedringer i.

Et av de større målene for det langsiktige engasjement i Romania er at Armata Salvarii kan bli en viktig faktor i utvikling av et rumensk velferdssamfunn, også på nasjonalt plan. Vi i Norge ønsker å gjøre en forskjell slik at Armata Salvarii kan gjøre en forskjell.

Et viktig element i denne oppbyggingen er ressursutveksling med Norge. Sykepleier og leder for Gatehospitalet Liv Bente kastet seg med på nattens arbeid av ren nysgjerrighet. I baksetet i den midlertidige ambulansen forteller Liv Bente at hun fikk et supplerende perspektiv på byen. Fra et faglig ståsted observerte hun behovet for bedre hygieniske rutiner blant personalet. Utveksling av kunnskap er en viktig del av prosjektet.

Engasjerte medarbeidere jobber i Frelsesarmeen fordi de vil gjøre en forskjell. Viktigheten av å komme seg ut av vante omgivelser og se med egne øyne utfordringene utenfor våre egne grenser kan ikke undervurderes i vårt arbeid. Norge er en del av Europa, og Frelsesarmeens arbeid er grenseløst og i møtet med kontinentets utfordringer og ikke muligheter for fremtiden. En mobil helseklinikk er kanskje bare en dråpe i et stort hav av sosialt prekære utfordringer, men hver og en dråpe har en egen gravitasjonskraft som trekker til seg andre dråper. Først en liten dam, så en sildrende bekk og til slutt en stor livskraftig elv med vann til å koke nok suppe til alle samt såpe og vann til å gjøre det rent.