a123

Vel blåst

Vel blåst
UngBrass ble arrangert for første gang i år, med over 50 deltakere, god stemning og mye musikk. Foto: Ranveig Nordgaard

I helgen både låt og skinte det kraftig i messing da over 50 barn og unge deltok på UngBrass på Jeløy Resurssenter.

– Brass er bra, men man blir sittende mye på rumpa, så nå skal vi ha litt sprell her. Det er musikkmester Espen Ødegaard som har ordet, og sender store og små ut på rebusløype.

Det vrimler av barn og voksne på Jeløy Ressurssenter. De er på UngBrass, en helg med intensiv øving og musikalt fellesskap, men først og fremst en morsom, motiverende og inspirerende helg for alle unge brassmusikere med tilknytning til Frelsesarmeen.

Det er første gang UngBrass arrangeres, et samarbeidsprosjekt mellom Musikkseksjonen, Frelsesarmeens Territoriale Hornorkester (FTH) og Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). Initiativtaker Espen er storfornøyd med over 50 påmeldte. I tillegg har mange godt etablerte brass-musikere fra FTH tatt turen som mentorer og inspirasjon.

Deltagerne er fra hele landet, Tistedal og Stavanger, Bergen og Drammen. Noen har til og med tatt turen fra Færøyene for å delta på det musikalske fellesskapet midt i Oslofjorden.


Vel blåst
Det var godt å få rørt på seg etter mange timer med stillesittende øving. Til venstre står Tabita Størksen. Foto: Ranveig Nordgaard
Entusiasme

Gåter løses, perler telles og baller forsøkes å kastes i bøtta. Talentene varierer men engasjementet på rebusløypa er upåklagelig.

– Vi vil skape entusiasme rundt brass! Svarer Espen på spørsmål om målet med helgen. – Vi vil få folk rundt om i landet til å oppleve tilhørighet til et miljø.

For ikke alle har et like stort brassmiljø på hjemplassen.

– Stavanger har klart det, men ellers i landet sliter vi med å opprettholde rekrutteringen, innrømmer Espen.

Hornmusikk er, og har alltid vært en stor del av Frelsesarmeens identitet. Helt siden grunnleggeren William Booth hjalp trengende i Londons forslummede gater har Frelsesarmeens soldater marsjerte med faner og flagg og brassband. De spilte kjente drikkeviser med nye, kristne tekster. Dermed ble det lettere for folk å synge med, ettersom de allerede kunne melodiene.

I dag har hornorkestrene en litt annen rolle, men fortsatt er det ett av Frelsesarmeen kjennemerker, og en viktig tradisjon Espen vil jobbe hardt for å holde levende.

 

Youthful Praise

Inne i møtesalen i Moss korps skinner det i messing. Over 60 store og små, gutter og jenter, kvinner og menn går gjennom marsjen Youthful Praise en siste gang. Marsjen er et bestillingsverk til denne helgen, skrevet av Morgan Juel Stavvik.

– La oss ta opptakt en gang til. Alle bortsett fra solo og første kornett.

Det pirkes og finpusses. Hver bittelille åttendedel skal låte perfekt.

– Litt mindre ompa her. Det er under det skal boble, insturuerer dirigenten. Overrask publikum!

 

Gilt

Tabita Størksen (13) sitter på bakerste rad, sammen med de andre trombonistene. Hun har hatt mange ulike plasser i orkesteret, for hun har prøv seg på både kornett, flygelhorn, althorn og nå trombone.

På den andre siden sitter storebror, og mamma, begge på kornett.

Hun har spilt i fire-fem år og synes fortsatt brass er «kjekt».

– Hva er det som er gøy med brass?

– «Vettkje.» Av og til kan det være ganske kjedelig. Jeg er ikke så veldig god, så ofte trenger jeg litt hjelp, som å lære kryss for G. Sånne småting. Da får man god kontakt, så blir man kjent med andre.

Hun bobler nesten litt over når hun prater, av entusiasme og glede.

– Det er helt supert på UngBrass, men det blir litt mye øving.

Bare i dag har de øvd i seks timer. For noen kan det bli lenge å sitte stille. Tabita sitter urolig og vifter opp og ned med bena.

– Å prøve om igjen og om igjen og om igjen, også klarer jeg det ikke uansett, da blir det litt kjedelig. Men når man klarer nye sanger, da er det veldig «gilt»! 

Vel blåst
Det ble mange timer med øving på UngBrass, men også mye tid til moro.

Dirigenten teller opp til en ny runde med terping. Tabita tripper bort til plassen sin igjen og plukker opp trombonen som er nærmest like høy som henne selv. Med litt hjelp fra sidemann, som viser hvor de er i marsjen, blåser hun i for fulle lunger.

– Overdriv aksentene. Kom igjen, masse pang! Tubaer, slipp opp den siste fjerdedelen!

Deltakerne på UngBrass er mellom 6-50 år. Noen har spilt i mange år, og spiller aktivt på høyt nivå, andre fikk messing mellom hendene for første gang denne helgen.

– Vi har forsøkt å ivareta nivåene med å dele opp i grupper, forteller Espen.

Men det er bare en håndfull ferske smårollinger som har egne øvinger. Jenter med tubaer store som seg selv, og gutter som knapt ser over notearkene holder høyt nivå og er med i stororkesteret med taktfast presisjon.

Best på brass

FaBU leder Anders Skoland kommer inn og abryter øvelsen med en viktig kunngjøring: Rebusløpets vinnerlag. Han vifter med en Twistpose foran mer enn 60 par sultne øyne.

– Heldigvis er dere mye flinkere til å spille enn til å svare på rebus! Begynner han.

Til latter og vinnerspekulasjoner fortsetter han:

– Og vinneren er….

Trommeslageren hauser opp spenningen med en lang trommevirvel.

– Laget til Kjell!

Laget til Kjell mottar Twist og applaus. Stemningen er løs og god, men med et kremt fra dirigenten stilner det. Han teller opp igjen, og det durer i tubar og klinger i kortnetter.