a123

Frelsesarmeen i Elverum har hjerterom for alle

Frelsesarmeen i Elverum har hjerterom for alle
– Jeg er ikke noen kokk, men jeg er da husmor, sier Jorunn Smith, korpsleder for Frelsesarmeen i Elverum. Her serverer hun julemiddag til gjestene Villrun Sæter (fra venstre), Ellen Holtet og Sofie Åsen. Foto: Merete N. Netteland

Ønsket sine julegjester velkommen med levende lys, rykende varm ribbe og hjemmekoselig stemning.

 

– Jeg synes det er veldig fint at Frelsesarmeen gjør dette for de enslige, sier en av gjestene, Villrun Sæter.

Hun har tatt på pentøyet og gleder seg til å feire julaften sammen med Frelsesarmeen i Elverum. Her er noen nye og en del gamle venner, bordet er vakkert pyntet. Fra kjøkkenet dufter det av tradisjonell julemat: surkål og ribbe, medister og innmatpølse. Men først skal Kjell Molteberg lese juleevangeliet, om den lille familien som måtte søke tilflukt i en stall i Betlehem. «For det var ikke plass til dem i herberget», leser Kjell.

 

– Vi har det godt

Hos Frelsesarmeen slipper alle inn, forsikrer korpsleder og kaptein Jorunn Smith. Og det gjelder ikke bare i jula, selv om det gjerne er da de uniformerte hjelperne får mest oppmerksomhet, fra media og andre med dårlig samvittighet.

– Det kan virke som om vi gjenoppstår hver jul, men vi er her hele året, vi, sier Jorunn og smiler. Hun tar fram gitaren og får gjestene med seg i sang: Glade jul, hellige jul! Så senker det seg en ro rundt bordet, og praten flyter lett, selv om mange her ikke kjenner hverandre fra før.

– Vi har det godt i Norge, fastslår én av de takknemlige gjestene.

– Ja. Selv om mange sliter og har det vanskelig, så har vi mer enn mange andre i verden bare kunne drømme om, sier Jorunn Smith. Hun fortsetter:

– Vi trenger ikke ha dårlig samvittighet for at vi har det godt. Men kanskje vi kan bruke det at vi har det godt til å hjelpe andre?

 

Faller utenfor

De var rundt 20 påmeldte julegjester. Noen hadde det for tøft denne kvelden til at de klarte å møte opp. Sånn er det bare, det er ikke noe storbyfenomen, understreker Jorunn.

– Det er en virkelighet som jeg ikke visste om før jeg begynte i Frelsesarmeen, sier hun. Alle slags folk kan falle utenfor, i korte eller lengre perioder, noen på grunn av sjukdom eller livskriser.

– Men jeg ser så mange som er sterke, likevel. Det har jeg stor respekt for, sier kapteinen.

 

Av: Merete N. Netteland, Østlendingen