a123

Historier fra Island

Historier fra Island

I forbindelse med 120-års jubileumet til Frelsesarmeen på Island, vil vi i løpet av året presentere personlige historier fra Armeen på sagaøya.

I 2015 er det 120 år siden Frelsesarmeen kom til Island. I forbindelse med dette er det laget en kalender som kan gjøre Armeen mer kjent og la folk møte noen av de som på forskjellige måter har funnet fellesskap, nettverk, omsorg og tjeneste gjennom Frelsesarmeens arbeid på Island.

Hver måned i 2015 vil du kunne lese en historie her på perleportalen.no.

 

Jónbjörg

- I dag kan jeg kan ikke se for meg et liv uten Gud. 

Skrevet av Linn Miriam Gjeruldsen

Etter flere år borte kom Jónbjörg tilbake til huset hun tilbrakte mye tid i, da hun var barn. Den gangen ble hun med gjennom ei venninne fra skolen. Det er 20 år siden hun steg over dørterskelen på Frelsesarmeen for første gang. På den tida var det leken og vennene som lokket. Men frøene som ble sådd den gangen forsvant ikke med vinden, og møtet med Jesus ble ikke glemt, selv om hun sluttet på frelsesarmeen for 18 år siden.

- Jeg vokste ikke opp i et kristent hjem. Likevel ble jeg tradisjonen tro døpt og konfirmert, som de fleste andre islendinger. Kveldsbønnene lærte jeg av bestemor. Hun er kristen. Selv tenkte jeg kanskje eller kanskje ikke når det kom til spørsmål om Gud virkelig fantes. Uansett forsvant aldri troen min helt. Den var hele veien tilstede i livet mitt.

Jónbjörg tror at bestemoren ba for henne og at kveldsbønnene vernet henne den tiden hun var borte fra et kristent fellesskap. Først i 2008 fikk hun møte Jesus igjen.

- Jeg hadde begynt i et gospelkor som holdt til i Frelsesarmeens lokaler her på Akureyri. I slutten av hver øvelse hadde vi en kort bønnestund. Andre gangen jeg var med kom gråten. Jeg opplevde det man ofte kaller frelse. Jeg kjente en omfavnelse der og jeg møtte Jesus på nytt.

Gospelkoret opptrer på Frelsesarmeens møter to ganger i halvåret. Gjennom dette har hun igjen blitt en del av armeen og er nå tilhørig, et medlem i menigheten. Hun opplever at Frelsesarmeens grunnmur er lik den hun selv står for og hun har blitt aktiv i korpsarbeidet og går fast på møter.

- Det er som å komme hjem. Dette er mitt fellesskap. Det er altfor få som kjenner til Frelsesarmeen her på Island og det synes jeg er veldig trist. Jeg unner alle å få oppleve den kjærligheten jeg har møtt i dette fellesskapet. Menneskene her dømmer ikke men streber etter å elske sine neste.

For henne var det et stort steg å bli tilhørig i frelsesarmeen. Men hun tvilte aldri. Etter å ha deltatt på bønnemøter og vært medansvarlig for matlaging, ønsket hun å ta et standpunkt og investere mer av tiden sin i menigheten.

- Noen mener det har klikka for meg, andre er mer positive. Sannheten er at jeg kan ikke se for meg et liv uten Gud. Jeg merker at også moren min har blitt mye mer åpen og viser interesse for gudsbildet mitt. Uansett hva folk mener om troen min, ser alle forandringen som har skjedd med meg. Den uendelige kjærligheten jeg har møtt, farger livet mitt. Jeg vil hjelpe folk og ønsker alle det beste, uansett hvem de er.