a123

Historier fra Island

Historier fra Island

I forbindelse med 120-års jubileumet til Frelsesarmeen på Island, vil vi i løpet av året presentere personlige historier fra Armeen på sagaøya.

I 2015 er det 120 år siden Frelsesarmeen kom til Island. I forbindelse med dette er det laget en kalender som kan gjøre Armeen mer kjent og la folk møte noen av de som på forskjellige måter har funnet fellesskap, nettverk, omsorg og tjeneste gjennom Frelsesarmeens arbeid på Island.

Hver måned i 2015 vil du kunne lese en historie her på perleportalen.no.

 

Ása

Frelsesarmeen- min nye familie

Skrevet av Linn Miriam Gjeruldsen



Det er ikke alltid like lett å finne tid og råd til ferie når man er alenemor med tre barn. Men sist sommer fikk Ása og barna muligheten til å reise fra den kommunale leiligheten i byen til en fem dagers uforglemmelig sommerferie på landet. Frelsesarmeen og Kirkens sosialhjelp på Island inviterte vanskeligstilte familier til en uke full av opplevelser for store og små.

 Jeg er så takknemlig. Vi fikk muligheten til å komme oss bort fra hverdagens mas, det var helt fantastisk å være sammen med andre familier. Mange av dem var utlendinger som hadde kommet til Island. Til tross for forskjeller hadde vi veldig mye felles. Vi fikk god anledning til å dele erfaringer og snakke om livet.

Hun forteller at det var uvant å gå til dekket bord og være med på aktiviteter planlagt av andre. Takknemligheten hennes er ikke vanskelig å gjennomskue. Dette ble virkelig en ferie hun sent kommer til å glemme.

 Jeg møtte Frelsesarmeen ganske tilfeldig gjennom ei dame som heter Birna. Jeg var langt nede og av en eller annen grunn fortalte jeg denne fremmede dama at jeg hadde det vanskelig og at jeg trengte hjelp med livet mitt.

Det ble et vendepunkt for Àsa. Ikke visste hun at Birna var offiser i Frelsesarmeen og at en god del i livet hennes skulle forandres gjennom møte med denne ukjente personen. De avtale flere møter og det viste seg også at Birna visste mye om livets utfordringer.

 Det var godt å møte et menneske jeg kunne identifisere meg med og som kunne identifisere seg med meg. Vi begynte å møtes oftere, og når Birna ba meg om hjelp, stilte jeg alltid mer enn villig opp. Jeg sier egentlig ja til hva som helst når Birna spør, det er alltid gøy og spennende å være sammen med henne.

I fjor høst bestemte hun seg for å engasjere seg i Frelsesarmeen selv. Àsa valgte å bli tilhørig i Frel-sesarmeen. Hun er sikker på at hun vil tilhøre frelsesarmefamilien, det er fantastisk å være en del av et kristent fellesskap.

 Jeg kjente at dette var godt og rett. I Frelsesarmeen er alle like mye verdt. Ingen står over og ingen ligger under. Jeg har fått en ny mulighet, en ny begynnelse. Det er veldig bra både for barna mine og for meg.