a123

Historier fra Island

Historier fra Island

I forbindelse med 120-års jubileumet til Frelsesarmeen på Island, vil vi i løpet av året presentere personlige historier fra Armeen på sagaøya.

I 2015 er det 120 år siden Frelsesarmeen kom til Island. I forbindelse med dette er det laget en kalender som kan gjøre Armeen mer kjent og la folk møte noen av de som på forskjellige måter har funnet fellesskap, nettverk, omsorg og tjeneste gjennom Frelsesarmeens arbeid på Island.

Hver måned i 2015 vil du kunne lese en historie her på perleportalen.no.

 

Den første vi skal møte er Ingvi Skjaldarson. Han er kadett ved Offisersskolen og korpsassistent i Reykjanes. 

 — Og der satt jeg på et 8 m2 rom og virkelig lyttet. Jeg hørte på hva Gud hadde å si til meg. Det var på tide å bla om og begynne med blanke ark.

Etter en ukes opphold i Grimstad i Norge, som frivillig på Frelsesarmeens ferietilbud for vanskeligstilte familier, hadde Ingvi sitt syn på både seg selv og Frelsesarmeen forandret seg. Han kjente et behov for en forandring. Det var på tide å la Frelsesarmeen få en større plass i hverdagen og livet generelt.

— Gud ville at jeg skulle bli en del av hans «armé». Jeg hadde tidligere tvilt på at Frelsesarmeen skulle kunne ha bruk for en som meg. Jeg var jo bare en helt vanlig person, en snekker. Jeg kjente ikke en gang noe særlig til bibelen.

Men etter en uke som ansvarlig for førstehjelp, opplevde han at også han hadde noe å bidra med. Omgitt av andre helt vanlige mennesker som hadde til felles at de var en del av Frelsesarmeen og hadde et ønske om å gjøre gode ting for sine medmennesker, skjønte han at det ikke handlet om overmennesker med superkrefter. Det handlet rett og slett om å være del av noe større.

— Jeg er en brikke i et stort puslespill, like viktig som alle andre brikker. Jeg bidrar med det jeg kan, tenkte jeg. Og det er bra nok. Jeg er bra nok.

Inne på det lille rommet, i Statoils tjeneste var Ingvi klar til å gå inn i en helt annen tjeneste. Han fikk et kall, en beskjed fra Gud om å bli et medlem, en soldat i menigheten han mer eller mindre hadde vært en del av gjennom kona si, Hjördis. Men hvorfor bare bli soldat når man kan ha dette som en jobb, tenkte han. Dermed hadde han bestemt seg. Han ville begynne på Frelsesarmeens offiserskole og ta den utdannelsen som krevdes for hans nye mål i livet. Men den største overraskelsen kom dagen etter…

— Jeg måtte jo ringe Hjördis og fortelle om opplevelsen og avgjørelsen jeg hadde tatt kvelden i forkant. Vi endte opp med snakke i munnen på hverandre. Vi hadde begge to noe vi ville fortelle hverandre. Til slutt fikk vi begge sagt hva vi hadde på hjertet. Det var helt utrolig. Vi hadde begge tatt samme avgjørelse!

Etter 20 år i arbeid på ulike arbeidsplasser skulle altså Ingvi tilbake på skolebenken. Planen for livet var satt på en helt annen måte enn før, og nå skulle han og Hjördis følge samme retning. Interessen han har hatt siden han kan huske, er nå blitt en del av hverdagens gjøremål.

- Jeg kan nå fylle behovet for å være til hjelp. Jeg vil jobbe med de som strever. De som lever på gata, de som ikke synes og kanskje heller ikke vil bli sett. Jeg ønsker at alle skal få muligheten til å bli kjent med Jesus. Livet mitt handler ikke lenger bare om meg og mine. Det handler om suppe, såpe og frelse. Det handler om tro, håp og kjærlighet for alle jeg møter. Det er dette Frelsesarmeen betyr for meg…