a123

Historier fra Island

Historier fra Island

I forbindelse med 120-års jubileumet til Frelsesarmeen på Island, vil vi i løpet av året presentere personlige historier fra Armeen på sagaøya.

I 2015 er det 120 år siden Frelsesarmeen kom til Island. I forbindelse med dette er det laget en kalender som kan gjøre Armeen mer kjent og la folk møte noen av de som på forskjellige måter har funnet fellesskap, nettverk, omsorg og tjeneste gjennom Frelsesarmeens arbeid på Island.                        

Hver måned i 2015 vil du kunne lese en historie her på perleportalen.no.

 

Hermina

Gud har kalt oss til å være kjærlighetens budbærere

Skrevet av Linn Miriam Gjeruldsen

Frelsesarmeen alltid hatt en stor plass i livet til Hermina. Med foreldre som var soldater og aktive i korpset, ble armeen en naturlig del av oppveksten hennes. I barndomsårene var søndagsskolen det store høydepunktet i uka. Veldig mange barn og unge gikk på søndagsskolen.

Hermina kan også fortelle spennende historier fra Frelsesarmeens i «gamle dager».

Arméen holdt møter på torget med marsjering, sang og hornmusikk. Dette gikk ikke forbi i stillhet. Men oppmerksomheten hadde både fordeler og ulemper. Salvasjonistene opplevde mye motstand i begynnelsen. Mange gjorde dem til latter og de gjorde det de kunne for å skape problemer.

Etterhvert sluttet flere og flere seg til bevegelsen. Det var ofte unge, kvinnelige offiserer fra Norge som ble sendt til byen, og mange krevende oppgaver møtte dem. Det var ikke lett med språket og utfordringene var store også når det gjaldt økonomi. Men de satte spor etter seg og i dag er vi takknemlige for det arbeidet som offiserene gjorde sammen med soldatene og Frelsesarmeens venner her i byen.

- Da jeg var ung, flyttet jeg til Reykjavík for å jobbe på Frelsesarmeens gjestehjem, eller sjø-mannshjem som det het den gangen.

Der møtte Hermina mannen sin. Han var fra færøyene. Etter at de hadde giftet seg, flyttet de til-bake til Akureyri. Fra 1986 og helt frem til 2007 fungerte hun som sekretær i hjemforbundet. Hun er fremdeles deltakende, selv om hun ikke har lederansvar i dag.

- Vi møtes en gang i uken og jeg gleder jeg meg alltid til samlingene. Vi synger sammen, lytter til Guds ord og de som vil tar med seg et håndarbeid. Det blir mange gode samtaler rundt kaffe-koppen i et godt fellesskap.

Utenom hjemforbundet er hun en ivrig møtedeltaker på Frelsesarmeen og hun jobber også som frivillig i Frelsesarmeens gjenbruksbutikk i Akureyri.

- Jeg håper virkelig jeg kan være en del av dette så lenge jeg lever. Jeg synes det er viktig å være blant folk utenfor menigheten også. Vi er kalt til å være kjærlighetens budbærere. Vi skal være en utvidelse av guds rike, og det er vår oppgave å gi flere muligheten til å finne sitt åndelige hjem.

Jeg gleder meg over arbeidet som gjøres blant barn og unge i Frelsesarmeen i dag. Det er flott å se at de kommer til Armeen og blir møtt av et fellesskap med fokus på det samme budskapet som tidligere. Jesu kjærlighet er tilgjengelig for alle mennesker!