a123

Møtte omsorg og varme i Norge – slik ble de godt inkludert

Møtte omsorg og varme i Norge – slik ble de godt inkludert
TAKKNEMLIGE: Destin Shemono (21), Safarani Ramazani (20) og Sara Roen (30) fra henholdsvis Kongo og Afghanistan fikk god hjelp av folk på Raufoss da de kom til landet. Foto: Trude G. Dale

Frelsesarmeen og Baptistkirken ble døråpnere til det norske samfunnet for tre flyktninger fra Afghanistan og Kongo på Raufoss. (artikkel fra Oppland Arbeiderblad)

Skrevet av Trude Dale, Oppland Arbeiderblad

I dag snakker de godt norsk og holder på med grunnskoleutdanning ved Voksenopplæringen på Vestre Toten. Men de er tydelige på at omsorgen og varmen de møtte i de kristne menighetene på Raufoss, var avgjørende for at de skulle finne seg til rette i det kalde nord.

– En dag så mannen min en plakat på gata om at det er fest på Frelsesarmeen i Raufoss hver onsdag. Han banket på døra og spurte om det var mulig å komme inn. En mann som heter Per Ivar (Fremstad) svarte at alle var velkomne. Etter den dagen for tre år siden har vi gått på Frelsesarmeen nesten hver dag, og vi har blitt kjent med mange koselige nordmenn, sier Sara Roen fra Afghanistan.

 

 Soldat i arméen

I dag er både 30-åringen og mannen hennes soldater i Frelsesarmeen. Hun jobber blant annet med matutdeling til fattige og praktiske forberedelser til fester og arrangementer i armeens lokale. Mannen hennes, som er student på NTNU i Gjøvik, har også god greie på data og har holdt datakurs for armeens deltakere.

– Vi opprinnelig fra Afghanistan som er muslimland, og kjente ikke mye til kirke og Frelsesarmeen fra før. Men nå er vi blitt kristne, smiler 30-åringen.

 

God idé

Sara synes det er spennende å høre om Flyktningevenn-prosjektet, som Voksenopplæringen, Nav og Frivilligsentralen i Vestre Toten planlegger å starte opp på Raufoss. Det høres ut som en god idé at frivillige knytter kontakt med flyktninger som skal starte et nytt liv i en fremmed kultur, tenker hun.

 

Et sammentreff

Det synes også Destin Shemono og Safarani Ramazani fra Kongo. De to søskenbarna kom som FN-flyktninger til Norge via nabolandet Uganda for tre år siden, sammen med sine familier på til sammen 12 personer.

Tilfeldigvis møtte de en mann i Baptistkirken på Raufoss, som har vært flere ganger i Kongo som misjonær, og som snakker både lingala og fransk som dem.

 

Behersker mange språk

– Jeg glemmer aldri første gang Gunnar (Eines) kom hjem til oss. Han skulle lære oss å telle til ti. Vi kommer aldri til å lære det språket der, tenkte jeg, sier Safarani og ler hjertelig. I dag snakker hun langt på vei flytende norsk, og har dessuten lært seg engelsk på Voksenopplæringen. Til sammen behersker hun fire-fem språk.

 

Underviste i hip hop

Det samme gjør fetteren Destin. For ham ble dansen en fin inngangsport til å lære seg norsk. Han underviste nemlig en barnegruppe på kirka i hip hop og hadde stor glede av det.

21-åringen er også flink til å synges og spille gitar, og har underholdt på flere av Voksenopplæringens arrangementer. Etter forrige opptreden opplevde han at flere norske ungdommer tok kontakt med ham.

 

Håper å få venner

– Hvordan har det vært å bli kjent med folk på deres egen alder?

– Jeg har ingen norske venner på min egen alder foreløpig, svarer Safarani. I likhet med sin fetter er hun også veldig flink til å danse, men har er ikke med på noen organisert danseaktivitet.

– Det koster, vet du, svarer hun. Som student ved Voksenopplæringen lever hun på flyktningstipend, og har ikke så mye å rutte med. Men hun lever i håpet om å få noen norske nære venninner etter hvert.