a123

Rumensk deltagelse på FA-cup

Rumensk deltagelse på FA-cup
Vi kommer til Norge for å spille fotball, men besøket inngår også i den større konteksten av samarbeidet, skriver prosjektkoordinator for Romania-prosjektet, Simen Mørstad Johansen. Foto: Frelsesarmeen Romania

Det blir internasjonal deltagelse på FA-cup i Moss i helga. Laget fra Romania består av spillere fra Frelsesarmeens nyoppstartede nærmiljøsentre. Prosjektkoordinator for Romania-prosjektet, Simen Mørstad Johansen, deler noen tanker.

Januar 2015. Lederteamet fra Norge er på nok et hastig besøk i Romania. I en av de mange samtalenes bisetninger nevner regionleder for Rusomsorgen region øst at det hadde vært gøy å sende et lag fra Romania for å delta i Frelsesarmeens årlige interne fotballturnering, FA-cup i Moss. Jeg har et stort hjerte for fotball. Først og fermst fordi det er så gøy, og også fordi fotball er et fantastisk verktøy i sosialt arbeid. Fotball bidrar til å gi livet mening, og skaper samhold. Frelsesarmeens prosjekt i Romania handler delvis om integrering av Roma i Romania. Skole, helse og arbeid er fokus. De seriøse delene av livet må være på stell, men vel så viktig er det lille ekstra.

I de påfølgende månedene passer jeg alltid på å snike inn noen bisetninger om fotball når jeg samtaler med mine rumenske kollegaer. Rumenere elsker fotball. Deres beste lag, Steaua Bucuresit, har til og med vunnet den europeiske serievinnercupen for 29 år siden. Engasjementet spirer, men vi mangler både utstyr og bane. Frode Woldsund er ikke sen å be. I slutten av april sitter han bak rattet på vei fra Norge til Romania med en bil full av drakter, shorts, strømper, sko og baller. Nok til å sette i gang på alle de fire korpsene.

Rumensk deltagelse på FA-cup
God stemning på fotballtrening i Romania. I helga deltar et sammensatt lag på FA-cup i Moss. Foto: Frelsesarmeen Romania

Våren er her, men selv om gresset grønnes er det ingen lett tilgjengelige fotballbaner her i Romania, eksempelvis slik som på Ekebergsletta i Oslo. Alle banene befinner seg bak høye gjerder, og administreres for en relativt høy pris, av enten private eller offentlige aktører. Prisen for baneleie ligger på ca. 200 kroner timen, en ganske stiv pris for rumenske slunkne lommebøker. Betalingsviljen for fotball er likevel stor. Den vanlige praksisen er at hver spiller betaler 10 lei per trening på to timer. Vi i Frelsesarmeen prøver derimot å få til noen gode avtaler siden vi driver med sosialt arbeid. Dette er ikke like lett som i Norge, der Frelsesarmeen er anerkjent. Mine kolleger har likevel sine veier for å ordne gode avtaler.

Først ut er Iasi. I mai måned ser jeg på Facebook de første bildene av barn og ungdom på senteret løpende etter en ball med overtreksdrakter i størrelse altfor store. I løpet av kort tid har de har opprettet lag både for de minste barna og for ungdom og voksne.

Halvparten av laget til FA-cup kommer fra nettopp dette laget. De har nå spilt sammen i 4 måneder og begynner å kjenne hverandre. Den andre halvdelen av laget kjenner de derimot ikke. Ploiesti kom i gang midt under hetebølgen i slutten av juli. Over 20 gutter i slutten av tenårene møter opp på treningene. Romica, leder ved nærmiljøsenteret, har til og med fikset en engasjert frivillig som tar ansvar for treningene, samt gratis bane. Prikken over i-en, de unge guttene har selv engasjert seg som frivillige ved korpset og senteret.

William Booth skriver i boken «Fra det mørkeste England og veien ut» om viktigheten av at de som får hjelp også bidrar til å hjelpe. Ethvert tilbud kommer med en pris, en gjenytelse ut fra de evnene enhver besitter. Det er verdighet i å betale. Betingelsen for å få være med til Norge var at alle spillerne måtte enten betale en egenandel eller jobbe et visst antall timer frivillig ved senteret.

Det har ikke manglet på innsatsen, med en reisedrøm fremst i pannelappen. Ungguttene har assistert på etterskoletidstilbudet og med diverse oppgaver på bygget. Og kanskje det stopper der, men det er tegn på at mange av guttene viser også oppriktig engasjement for å bidra til å gjøre Armata Salvarii (Frelsesarmeen) til en viktig aktør i oppbyggingen av et bedre samfunn, både lokalt og nasjonalt. En drømmer om å lage teater og film, en annen snakker engasjert om Magnus Carlsen og sjakk, og mulighetene for å spille på senteret.

FA-cupen er påskuddet for besøket. Vi kommer til Norge for å spille fotball, men besøket inngår også i den større konteksten av samarbeidet. Det kanskje viktigste vi kan gjøre er å vise rumenerne hva Frelsesarmeen kan være. Vårt håp er at et innblikk i den norske frelsesarmeen vil inspirere spillere og lederne til engasjement og nye ideer for rekruttering til velferdssentrene og korpsene. Sport er et mål i seg selv, og et godt middel til sosial inklusjon.

Å gi spillerne en visjon og en motivasjon for å fortsette å engasjere seg i vårt arbeid. Med et ønske om at spillerne kommer hjem med en forståelse for at fotball også kan være en arena for å inkludere mennesker.

Laget som kommer til Moss består av spillere fra våre to nærmiljøsentere. I tillegg har vi et lag i Bucharest som vi ønsker skal være åpent også for byens "løsere fugler", etter forbilde fra gatefotballen i Norge. Her slenger jeg meg selv med i de to timene vi har bane. Litt for lang tid, etter min form i 30 grader pluss, krydret med rumensk maskulin småkjekling om de minste detaljer. Rumensk fotball er ikke som norsk fotball. Det er mer kreativt, mer spontant, og da også mindre organisert. Smerteterskelen er lav, for den minste takling ropes det på frispark. Personlig venter jeg spent på møtet med den hardere spillestilen på Jeløys kunstgressbaner. Kanskje vi kan lære noe av hverandre, også fotballmessig.

Uansett, dette er bare begynnelsen. Vår neste drøm for neste år er å stable på bena et konkurransedyktig lag av Roma og Rumenere til Norway Cup. Det eneste vi trenger er noen sponsorer som kan bringe Norge et positivt bilde av Romania og Roma i Norge. Viljen er der. Ut fra hva jeg har sett tror jeg også vårt lag kan slå ganske godt i fra seg om de får spilt seg sammen over tid, akkurat slik som Armata Salvarii kan, om vi vedlikeholder og sprer engasjementet.