a123

Tørrlagt i 12 år – nå er han blitt soldat

Tørrlagt i 12 år – nå er han blitt soldat
Hjelper andre: Viggo Berg takker Frelsesarmeen for at han lever, her med Monica Aas på Williams kaffebar i Kongsvinger. Den tidligere alkoholikeren er nå selv en ressurs for Frelsesarmeen. Foto: Glåmdalen

KONGSVINGER: – Jeg har fått tilbake barna mine, og både lommeboka og jeg er blitt litt tykkere. (fra Glåmdalen)

Skrevet av Rolf Nordberg og publisert i Glåmdalen lørdag 22. august


Med glimt i øyet og iført Frelsesarmeens høyt respekterte uniform forteller Viggo Berg stolt om sitt nye, gode og meningsfylte liv. Etter flere tiår med alkoholproblemer har han nå vært fullstendig tørrlagt i 12 år, og etter at han sluttet å røyke 2. januar i år, ble han nylig soldat og bruker det meste av sin tid til å hjelpe andre. En av forutsetningene for å bli soldat, er nemlig at man ikke røyker.

 

Ble skilt

Viggo vokste opp på Austmarka, og omtrent fra konfirmasjonsalderen begynte han drikke alkohol. Etter hvert økte forbruket og kom ut av kontroll mens han arbeidet som tømrer i byggebransjen i Oslo og bodde på brakker gjennom arbeidsuka. Underveis var han blitt gift og fikk to sønner, men i 1994 ble han skilt.

– Det hadde nok med mitt alkoholforbruk å gjøre, sier han i dag.

Alkoholismen gjorde også at han ikke lenger klarte å stå i jobå ber, og ble til slutt uføretrygdet.

  

«Drakk opp» huset

– Livet som alkoholiker dreide seg ikke om stort annet enn å skaffe penger til noe å drikke, og jeg «drakk opp» huset mitt på Austmarka. Det gikk på tvangsauksjon. Deretter havnet jeg i leilighet på Røde Kors i Kongsvinger. Der var jeg en slags ulønnet vaktmester, og det gikk jo greit å kombinere drikking med å klippe plenen, forteller han og har samtidig litt galgenhumor.

Barna hans ville etter hvert ikke lenger ha noe med ham å gjøre, og det gikk utforbakke.

 

Sluttet på dagen

Forvandlingen skjedde i juli 2003, kort tid før hans 50-årsdag.

– Jeg lå overstadig beruset på en benk i kjelleren i Frelsesarmeens lokaler der Williams kaffebar nå er. Der sto tre personer fra Frelsesarmeen rundt meg og ba for meg. Jeg ble deretter sendt i drosje til Sanderud psykiatriske sykehus. Da jeg ankom Sanderud hadde jeg ikke lenger promille. Der var jeg i ei uke, og siden har jeg ikke smakt alkohol, men gikk det første året på antabus. Jeg drikker ikke engang lettøl på grunn av smaken.

Viggo er overbevist om at «Han der oppe», som han sier og peker, har medvirket til at han brått sluttet med drikkingen. Selv på sin 50-årsfeiring få dager etter utskriving fra Sanderud klarte han å si nei til alle «drikkekameratene» som ville skåle med ham.

– Av alle som jeg drakk sammen med er det så vidt jeg vet bare én som fortsatt er i live. Uten Frelsesarmeen hadde jeg ikke levd i dag, sier Viggo ettertenksomt.

 

Fikk tilbake sønnene

I Kongsvinger hadde han samboer i flere år.

– Også hun var alkoholiker, men klarte å slutte samtidig med meg. I 2008 døde hun av kreft, etter tre års sykdom. Da trodde mange at jeg kom til å begynne å drikke igjen, men det var ikke i mine tanker.

Etter at Viggo ble nykter, har han påtatt seg en rekke oppgaver for Frelsesarmeen i Kongsvinger, før han flyttet til Sarpsborg, der den ene sønnen hans bor.

– Jeg har fått tilbake begge barna mine - og tre barnebarn, smiler han og forstår godt hvorfor sønnene hans hater alkohol.

I dag har han dessuten et vennskapelig forhold til henne som var kona hans. 

 

Den store dagen

31. mai i år ble så en stor og minnerik dag for ham. Da ble Viggo tatt opp som Frelsesarmeensoldat under en gudstjeneste i Sarpsborg.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg en dag skulle stå foran 150 personer og fortelle om mitt liv. Hele familien min var også til stede. Da var jeg både stolt og rørt.

Nå er han travelt opptatt med oppdrag for Frelsesarmeen i Østfold-byen. Der har han blant annet ansvaret for å hente gratis mat i Kiwi-butikker og brød i et bakeri. Han står for utkjøring av maten til eldre og funksjonshemmede, og utlevering til blant andre rusmisbrukere, som må hente selv.

– Med min livserfaring skal jeg også være med og følge opp personer som bor i ettervernsleiligheter i regi av Blå Kors, og jeg oppsøker folk i parker og gågata i Sarpsborg. Jeg skal også selge Krigsropet én gang i måneden.

Han har dessuten kjøpt seg motorsykkel og er medlem av Frelsesarmeens landsomfattende MC-klubb «Salvation Riders».

  

Håp for alle

Hvorfor velger han så å fortelle åpent, ærlig og usminket om sine år som alkoholiker og livet etterpå? - Jeg vil vise at det går an å slutte. Ingen bør gi opp, for det er håp for alle. Og om noen får en sprekk, er det mulig å prøve på nytt. Noe av det viktigste er å ha noe å holde på med, slik jeg har hatt i Frelsesarmeen de siste 12 årene. For meg har dessuten troen på Han der oppe betydd alt. Jeg takker Ham både morgen og kveld hver eneste dag.