Frelsesarmeens trosartikler

Frelsesarmeens trosartikler

I århundrene som er gått siden de oldkirkelige trosbekjennelsene ble skrevet, er flere læredokumenter blitt knyttet til spesielle kirkesamfunn. De blir brukt sammen med de oldkirkelige trosbekjennelsene, og de viser hvilke punkter i lære denne grupperingen legger spesiell vekt på. Eksempler kan være Westminster-bekjennelsen (presbyterianske kirker) og Augustana (lutherske kirker).

 

Metodistisk bakgrunn

Frelsesarmeens læresetninger har en lignende funksjon. Deres opprinnelse er ikke nedtegnet, men røttene er godt festet i metodistisk tradisjon. Trossetningene har en sterk likhet i ordvalg og innhold med læren til metodistenes New Connexion, som i alle fall kan dateres til 1838. William Booth var ordinert pastor i New Connexion, og grunnleggerne der hevdet at læren deres var "Metodismens, slik den ble lært av Wesley". Da Frelsesarmeen ble til i 1865, tok William Booth med seg sju læresetninger derfra. I 1870 kom tre nye til, og i 1876 den siste, som er nummer ti i rekken. Med bare mindre redaksjonelle endringer, for det meste i tegnsetting, finnes disse læresetningene som Bilag 1 i Lov om Frelsesarmeen (The Salvation Army Act) 1980. 

Vårt fokus

Frelsesarmeens læresetninger har altså sine røtter hos John Wesley og de evangeliske vekkelsene i det attende og nittende århundre. Det var en høy grad av læremessig enighet mellom evangeliske kristne på midten av det nittende århundre. Det går fram av en uttalelse i åtte punkter fra Den Evangeliske Allianse i 1867. Men det som spesielt kjennetegner Frelsesarmeens lære, kommer fra metodismen. Vår sterke vektlegging av gjenfødelse og helliggjørelse, vår overbevisning om at evangeliet er for alle og vår opptatthet av menneskets frie vilje, har alle sine røtter der. 

  1. Vi tror Det gamle og Det nye testamentet i Den hellige skrift er inspirert av Gud, og at bare de gir den guddommelige rettesnoren for kristelig tro, lære og liv.
  2. Vi tror det er bare en Gud, som er absolutt fullkommen, som har skapt, oppholder og styrer alle ting og er det eneste rette formålet for religiøs tilbedelse.
  3. Vi tror det er tre personer i guddommen: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. De er ett i vesen og like i makt og ære.
  4. Vi tror at i Jesu Kristi person er guddommelig og menneskelig natur forent, så han er både virkelig og sann Gud og virkelig og sant menneske.
  5. Vi tror de første foreldrene våre ble skapt i en uskyldstilstand, men at de ved ulydigheten sin tapte renheten og lykken. Som følge av fallet deres er alle mennesker blitt helt igjennom fordervede syndere og således gjenstand for Guds vrede.
  6. Vi tror den Herre Jesus Kristus ved sin lidelse og død har tilveiebrakt forsoning for hele verden, så alle som vil kan bli frelst.
  7. Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den Hellige Ånd er nødvendig for å bli frelst.
  8. Vi tror vi blir rettferdiggjort av nåde ved å tro på vår Herre Jesus Kristus, og at den som tror, har vitnesbyrdet om det i seg selv.
  9. Vi tror en stadig må lyde og tro på Kristus for å forbli frelst.
  10. Vi tror alle troende har rett til å bli «hellige» ... helt igjennom, og at «ånd, sjel og legeme» kan bli «bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus kommer» (1. Tess. 5, 23).
  11. Vi tror sjelen er udødelig, at legemet skal stå opp igjen, at det blir holdt en alminnelig dom ved verdens ende, at de ugudelige går evig fortapt, og at de rettferdige blir evig salige.