a123

Prosedyre Trafficking

Prosedyre Trafficking/Menneskehandel
1. Hensikt og omfang

  • Å sikre at Frelsesarmeens omsorgstilbud drives i samsvar med forskriften. Prosedyren gjelder hele organisasjonen.
  • Å sikre at personer som kommer i kontakt med mulige ofre for menneskehandel vet om grunnleggende identifisering av ofre og hvor de skal henvende seg for videre hjelp.

2. Ansvarlig og myndighet

  • Avdelingsleder er ansvarlig for at prosedyren foreligger og at den oppdateres. Daglig leder ansvarlig for at prosedyren er kjent av alle den omfatter, og at den benyttes. Alle som omfattes av prosedyren er ansvarlig for at den følges.

3. Beskrivelse

Definisjonen på menneskehandel framgår av straffeloven § 224 som igjen bygger på FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (fra år 2000), kalt Palermo-protokollen. I Norge er det avdekket flest saker der kvinner har vært utnyttet til prostitusjon, men også andre utnyttelsesformer og nye målgrupper er identifisert. Som for eksempel utnyttelse av kvinner og menn til illegalt arbeid, utnyttelse av kvinner innen au- pair ordningen og utnyttelse av kvinner, menn og barn til tyveri og heleri. Dette er eksempler på saker som er prøvd for retten i Norge.

  • Disse formene for menneskehandel er også utbredt: tvangsekteskap, tvungen militærtjeneste og salg av kroppsorganer.
  • Personer utsatt for menneskehandel kan ha blitt lurt eller tvunget.
  • De kan være fratatt juridiske og arbeidsmessige rettigheter, og tilgang til medisinsk behandling eller annen hjelp.
  • De kan være ansett som illegale i landet de befinner seg i, og står ofte i et tvunget eller uønsket avhengighetsforhold til menneskehandlerne eller andre bakmenn.

Identifisering av ofre for menneskehandel:
I Norge skiller vi mellom identifisering og verifisering (bevise) av offer for menneskehandel.

I Norge har ingen etat, organisasjon eller kommisjon enerett eller hovedansvar for identifisering av mulige ofre for menneskehandel. I prinsippet har alle etater, organisasjoner eller personer som får en bekymring om at en person kan være i en menneskehandelssituasjon et ansvar for å identifisere personen som et mulig offer og sette vedkommende i kontakt med ansvarlige myndigheter og hjelpetiltak.

Alle som identifiseres som et mulig offer for menneskehandel skal behandles som et offer for menneskehandel (med de rettigheter og plikter dette innebærer), inntil eventuelt det motsatte er bevist. Det kreves altså ikke at en person er verifisert som et offer for at han/hun skal ha rett til bistand og beskyttelse som et offer for menneskehandel.

Det er Politiet og UDI (Utlendingsdirektoratet) som verifiserer offer for menneskehandel. Dette arbeidet gjøres bla ved å innvilge midlertidig opphold, etterforsking og plassering av mindreårige.

Ved mistanke om at en person er offer for menneskehandel skal vedkommende kontakte politiet som kan sikre personen de rettigheter som den har krav på og i samarbeid med KOM (Koordineringsenheten for offer for menneskehandel) hjelpe personen til et sikkert sted.

Kontroll:
Hvordan virksomhetene benytter organisasjonens kvalitetssystem dokumenteres årlig i henhold til årsplaner og årsrapporter.

Referanser:

www.regjeringen.no

www.salvationarmy.org.uk

www.rosa-hjelp.no