a123

Oppmuntringens kunst

Vi trenger hverandre

Vi mennesker er ikke skapt til å leve alene, vi trenger hverandre. Spesielt når vi opplever vanskeligheter eller har det tungt på en eller annen måte er det veldig viktig at en eller flere mennesker er der for oss, trøster, hjelper, oppmuntrer og kanskje veileder oss. Slik er det for oss alle, både store og små, gamle og unge. Noen ganger er det jeg som trenger oppmuntring, andre ganger er det deg. Og det som er så flott er at selv om vi selv ikke er helt hundre prosent på topp, så kan vi allikevel være noe for en annen. Hvordan kan vi så rent konkret og praktisk gjøre dette? Vi verken kan eller skal være hverandres terapeuter, men hverandres medmennesker.

1. Sett dere ned sammen og lag et tenketorg – idétorg der alle deler med hverandre hva dere mener kan gjøres for å oppmuntre hverandre i vanskelige tider. Sitt gjerne i små grupper. Husk at dette skal dreie seg om små ting. Lag en liste over de idéene dere kommer frem til. For eksempel:

  • Skriv et oppmuntringskort med noen gode ord til den som strever. Det er ofte lettere å uttrykke noen kjærlige, varmende ord når vi skriver dem enn når vi skal si dem.

2. Fortell hverandre gode historier om enkle ting som du har gjort som en oppmuntring for noen, eller hva noen har gjort for deg som gjorde deg godt og hjalp deg i vanskelige tider.

3. Her er noen eksempler på enkel oppmuntring som dere kan snakke om.

  • Bare være til stede. Se et eksempel i pkt. 4.
  • Berøringstrøst. Her skal man være forsiktig og ikke tråkke over grensene for den andres private sfære. Noen liker fysisk kontakt, andre er ikke så komfortable med det. Vær forsiktig og prøv deg frem. Det blir bedre og lettere når man blir trygge på hverandre. Man kan for eksempel

-Omfavne og gi en klem

-Klappe på hånden, rygg eller kinnet

-Stryke over håret eller hånden

-Kysse på kinnet

  • Gjøre noe konkret, bake kake, plukke en bukett blomster og gi, klippe plen, måke snø, passe barn, følge til lege.

-Ikke bare si « Hvis det er noe jeg kan gjøre så bare si ifra». Når man har det vondt er det veldig vanskelig å ta kontakt og si at man trenger hjelp. Vær konkret og si heller: «Trenger du hjelp til å måke vekk snøen foran huset ditt så gjør jeg det gjerne».

  • Vær klar over kraften i det talte og skrevne ord, det vi uttaler berører og påvirker den andre sterkt. Snakk sammen om hvordan gi

-oppmuntring

-trøst

-håp

-medfølelse

-medlidenhet

-empati

-kjærlighet

4. Et eksempel på en enkel måte å oppmuntre, hjelpe og trøste: For en del år siden var jeg veldig syk og lå til sengs mesteparten av dagen i lang tid. Jeg klarte ikke å snakke, ikke lese, ikke høre radio eller se tv, kort sagt; jeg måtte ha hjelp med alt. På den tiden bodde vi i en stor boligblokk, og en av mine eldre naboer gjorde følgende: Hun kom, ba om en stol og satte seg ved siden av sengen der jeg lå med lukkede øyne. Så satt hun bare der i ½ til 1 time, oftest uten å si et ord. Hun bare la sin hånd på armen min av og til, klappet meg litt på kinnet, men ellers satt hun bare der og ba for meg inni seg. Så gikk hun, men kom igjen noen dager etter. Det var for meg som å ha en engel på besøk. Når jeg av og til åpnet øynene et øyeblikk så var hun der, så trygg, kjærlig og rolig. Hennes besøk ble en viktig del av min vei til å bli frisk.

5. Sett dere sammen to og to og øv dere på noe av det dere har snakket om. For eksempel

  • Si noe godt til den andre
  • Skriv et oppmuntringskort til hverandre
  • Gi berøringstrøst.

 

Bibelvers til andakten

2. Kor. 1, 3 – 7 Gud trøster oss slik at vi kan trøste andre.

 

Utarbeidet av major Gunn Ingeborg Andersen