a123

Kjartan Fløgstads himmelske møte

Når forfatter Kjartan Fløgstad snakker om en himmel, handler det om en telemontør som klatrer i en mast ved hjelp av stolpesko.

Kjartan Fløgstads himmelske møte
Fløgstads første møte med Frelsesarmeen var søndagsskolen på Sauda. I fjor skrev han en tekst til Frelsesarmeens plate «Stolpesko». Foto: Eldrid Oftestad
Tekst: Eldrid Oftestad

Etter en avskjed på latinamerikansk vis – et kyss på hvert kinn, setter Kjartan Fløgstad seg med den halvfulle kaffekoppen på Bondeheimen kafé midt i Oslo sentrum.

– Jeg skal være med på et arrangement om Argentina, forklarer forfatteren fra Sauda.

For de fleste er Fløgstad kjent for sine romaner, reiseskildringer, gjendiktinger, dikt, skuespill, biografier og essays. Med låta «Slak line» på Frelsesarmeens cd «Stolpesko», har han nå også prøvd seg på sangtekster.

– I mine romaner er det ofte dikt, og mange av dem er det satt melodier til, som for eksempel i «Dalen Portland » (romanen han fikk Nordisk Råds litteraturpris for. Red. anm.), retter han.

– Hvorfor lagde du «Slak line»?

– Fordi jeg ble spurt, svarer han.

– Jeg hadde hørt «Perleporten», og den likte jeg. Da jeg ble spurt om å lage en sangtekst, kom teksten som et hugskot. Er ikke det et godt uttrykk?

– Hugskot?

– Litt overdrevet kan jeg si at ideen kom med en gang. Jeg hadde straks et bilde jeg kunne bruke, presiserer han.

Fløgstad står også bak platetittelen «Stolpesko», som i det siste har fått en ny betydning. Det lite brukte begrepet kommer fra hjelpemiddelet til klatring i master. For forfatteren er det et kjent og kjært minne fra barndommen på Sauda.

– I den gata jeg vokste opp var det ett hus mellom der jeg bodde og Frelsesarmeen. Jeg hørte musikk derfra, og det var der min første søndagsskole var – noe jeg likte godt. På andre siden av veien, var det ikke utbygd. Der var det løkker og telefonstolper, og jeg så ofte på telemontøren Birger i kjeledress som klatret oppover i stolpene. På hver sin måte beveget Frelsesarmeen og Birger seg mot himmelen.

 

Himmelriket på jord

– Handler sangen om å berøre himmelen?

– På et vis kan man si det, men også om arbeidet – praktiske ting. Det er materialisten i meg. En telemontørs arbeid. Å stige opp på den måten er naturstridig, og jeg spekulerte på hvordan telemontørene fikk det til da jeg var liten. Jeg hadde mange teorier, for eksempel at det var en magnet. I sangen er det ikke bare snakk om vilje og fantasi, men den konkrete ledningen også. Den handler om himmelriket på jord på en måte. Man må bruke redskapen – stolpeskoen – for å nå målet som er å slå seg løs fra stolpen og gå på en åpen linje inn i himmelen.

– Er den siste boka di «Paradis på jord» også om himmelriket her nede?

– Den handler om forestillinger om paradis. Historien viser at det er mange som har prøvd å lage paradis på jord. Et eksempel er jødenes Israel, et annet er utvandrernes USA. I den siste boka mi er paradis knyttet til opprinnelsen til hovedpersonens far.

I romanen skriver Fløgstad om en middelaldrende mann, José Andersen fra Chile som leter etter sin norske far. Etter et møte med en kvinne som dør – kvinnen viser seg å være hovedpersonens halvsøster – bestemmer han seg for å følge drømmen og drar fra Chile til Norge. Romanen skildrer Norge sett fra Latin- Amerika. I Norge møter José Andersen bokas ubestridte heltinne Ester Raddisson. Hun har vaskejobb på Ibsensenteret, men på kveldene skriver hun om de latinamerikanske militærdiktaturene på pc-en til en av senterets professorer. Uheldigvis sletter hun professorens vitenskapelige arbeid om en biperson i Ibsens «Gildet paa Solhaug». Ester Raddisson sies opp, og det spøker for oppholdstillatelsen hennes.

– For en fattig latinamerikaner kan Norge være et paradis fordi man her kan bli tatt vare på av samfunnet – den sosialstatlige ordning fungerer til en viss grad.

– Men så viser det seg at Norge ikke er paradis på jord?

– Nei, han møter gode og dårlige venner, slik det ofte er når du kommer til et nytt land. Det er vanskelig å klare og tolke riktig i det nye landet.

– Du sier i boka at problemet for nordmenn er at de ikke har noe problem. Er det et spark mot den norske selvgodheten?

– Når en kommer fra et land der mange lever under fattigdomsgrensa og kanskje vokser opp på gata, blir våre problemer her hjemme i Norge så små. Norske forsøk på å skape fred og fordragelighet ute i verden kan virke overmodige. Verden vil aldri bli som Norge – landet er et Bærum i verden.

 

Utopier

Fløgstad kom for første gang til Latin-Amerika på slutten av 60-tallet, lærte seg språket og ble kjent med livet der borte. Han har oversatt latinamerikansk litteratur og er ofte blitt invitert dit. Forfatteren mener vi har mye å lære av latinamerikanere.

– Jeg vil ikke idyllisere fattigdom, men jeg synes dette er et samfunn der en tør stille ut følelser i motsetning til vårt samfunn der andre sosiale koder råder.

– Finnes det et paradis på jord?

– Det handler om utopier – noe som ikke er lett å gjennomføre. Vi bygger nye paradis på jord og godtar at vi leter etter dem.

For Fløgstad ble det med søndagsskolen i Sauda. Etter studiene i Bergen, begynte han som industriarbeider på hjemstedet og dro til sjøs. Med sin antikapitalistiske bakgrunn kaller han seg den dag i dag for marxist.

– Hvis marxisme er vitenskapen om kapitalisme, er jeg marxist. Og denne vitenskapen er mer og mer aktuell i og med at kapitalismen blir sterkere og sterkere. Et godt eksempel er dagens Argentina.

– Finnes det likehetstrekk mellom kristendom og marxisme?

– Det konkrete arbeidet som Frelsesarmeen gjør som er uten vilkår og uten krav, ligner. Jeg husker godt søndagsskolen – spesielt musikken, flanellografen og en sandkasse der bibelfigurer ble plassert. Men jeg husker ikke så mye mer enn disse ytre tingene.

– Hva er himmelen for deg?

– Det henger sammen med møtet med et menneske – kommunikasjon, og det er noe som begynner på jorda. I «Slak line» finnes det et uttrykk for et håp om en form for kontakt eller møte som går lenger enn det vi kan forestille oss. Et himmelsk møte. Og for å oppnå dette, kreves det kunnskap, arbeid og aktivitet. På nynorsk betyr «line» både den fysiske linen så vel som linjen vi møter i litteraturen. Dermed blir det å oppnå åpen linje også å gå på line. Med andre ord innebærer en åpen linje en stor sjanse.

Slak line

Tekst: Kjartan Fløgstad.
Musikk: Lars Bremnes (Manus)
Når eg eingong skal til himmels
vil eg gå med stolpesko
Slik at eg kan opp og fiksa
linene frå han til ho
Eg vil høyra lina tala
Eg vil opp og strekkja tråd
vil ta i og dra og hala
ledningane til og frå
Då treng eg ingen englevenger
Eg har klør og eg kan gå
Høgt i tjørebreidde stenger
Vil eg klatra opp og stå
Eg vil høyra lina tala
Eg vil opp og strekkja tråd
Vil ta i og dra og hala
ledningane til og frå
Slik at telestolpen står
og stolpeskoa står igjen
Når eg løyser stroppene og går
på slake liner inn i himmelen
Eg vil høyra lina tala
Eg vil opp og strekkja tråd
Vil ta i og dra og hala
Ledningane til og frå