a123

Under bruene

Under bruene

«Virkeligheten forsvinner ikke om vi prøver å forby den. Paradoksene og fattigdommen i verden forsvinner ikke om vi bedriver gatekosmetikk i lovs form», skriver redaktør Hilde Dagfinrud Valen på lederplass i nr. 9, 2015.

I alle de 150 årene som Frelsesarmeen har eksistert, har vi vært på lag med menneskene under bruene. For å hjelpe her og nå, men også med et håp om å kunne føre livet og hverdagen i en bedre retning, om mulig. Rett under bilene og beina våre finnes det fremdeles ofte en virkelighet vi bør ta inn over oss. Her, i det noen av dem kaller «Hotell Gjennomtrekk», finner vi mennesker som ikke har noe sted å bo, i hvert fall ikke noe sted de klarer å benytte. Under bruene, og på andre av storbyens nattlige gjemmesteder, kan vi møte romfolk, rusmiddelavhengige og andre som føler de faller utenfor i samfunnet vårt. Frelsesarmeens historiebøker forteller oss hvordan nettopp menneskene under bruene var med på å vekke William Booths sosiale samvittighet på midten av 1800-tallet, i forkant av at han startet Frelsesarmeen. En søndag tok han de stivfrosne med seg til kirken han tilhørte den gangen. Der inne i varmen var de ikke velkommen. Menneskene som levde under bruene førte med seg lyder, lukter, annerledeshet. Påminnelsen om fattigdom, samfunnsutfordringer og den tøffe virkeligheten rett rundt hjørnet, ble visst ubehagelig påtrengende for de som selv definerte seg blant de «vellykkede».

Mer enn 150 år senere har vi i grunnen kjent det kalde gufset fra den samme holdningen her i Norge, i møte med lovforslaget om både tiggeforbud og «fengselsstraff inntil ett år» for å hjelpe tiggere med mat, penger, varme eller overnatting. 5. februar ble det klart at lovforslagene allikevel ikke fikk flertall i Stortinget, noe vi i Frelsesarmeen registrerer med glede og lettelse. Avgjørelsen er i tråd med de innspillene som også Frelsesarmeen har formidlet til myndighetene i løpet av denne debatt- og høringsperioden. Aggressiv tigging er allerede forbudt. Eventuelle bakmenn kan man komme til livs med annen lovgivning som allerede fins. Og hvem hadde vi vært som samfunn og som mennesker om vi kriminaliserer det å være synlig fattig, kriminaliserer det å hjelpe en fattig som taust ber om hjelp, kriminaliserer alminnelig medmenneskelighet og medlidenhet av «gatekosmetiske hensyn» – for at vi privilegerte skal slippe å ta virkeligheten inn over oss? Virkeligheten forsvinner ikke om vi prøver å forby den. Paradoksene og fattigdommen i verden forsvinner ikke om vi bedriver gatekosmetikk i lovs form. Medmenneskers nød blir ikke mindre om vi later som om den ikke finnes, eller om vi slipper å se den. «For å endre framtida, må vi forstyrre nåtida», sa William Booth. Det er ingen «quick fix» når det gjelder de store samfunnsutfordringene og -forskjellene. Bare ufortrødent arbeid for å gjøre noe konkret med årsak og virkning – med realitetsorienteringen i orden, øynene åpne og medmenneskeligheten i behold.

For noen uker siden, i adventstida, inviterte Frelsesarmeen til julekonserter under tre bruer i Oslo: Dyvekes bro i Gamlebyen, Ankerbrua ved Jacob kirke, og veibruene på Grønland. Jobben Oslo hadde snekret sitteplasser. Dyktige Frelsesarmé-musikere spilte. Charlotte Holm-Hanssens tolkning av Gloria og andre julesanger løftet seg mot brutaket. Birgitte Larsen, skuespiller på Nationaltheatret, leste bibeltekstene om Guds egen sønn som ble født inn i fattige menneskers kår. Lent mot graffitien på bruveggene sto den store altertavleskissen som kunstneren Maria Vigeland (1903–1983) i sin tid gav til Frelsesarmeen. Motivet er hentet fra den fattigslige Betlehemsstallen, hvor Guds Sønn ble en av oss. «Min drøm var at folk skulle oppdage juleevangeliet på en annen måte: At Gud kom inn i tiden, til vårt strev og vår elendighet. Gud kom nær og ble født i en stall. Han er like mye til stede i våre mørke kroker som i de flotte katedraler», sier major Jan Harald Hagen, leder for Frelsesarmeens musikkseksjon, som sammen med Frelsesarmeens rusomsorg og Jobben Oslo, arrangerte konsertene under bruene. Budskapet som ble formidlet i desembernatta tilhører ikke bare adventstida, det er et fundament for tro og arbeid hele året. Både over og under bruene.