a123

Menneskehandel

Hilde Dagfinrud Valen er redaktør i Krigsropet.

 

Menneskehandel. Bare ordet i seg selv er jo et rystende paradoks: Å

handle med andre mennesker som varer – på billigsalg. Å selge et

annet menneske. Å kjøpe et annet menneske. Det handler om pris, men

er den rake motsetningen til alt som gir et menneske verdighet og verdi.

«Handel med mennesker innebærer et brudd på menneskerettighetene og

en krenkelse av menneskets verdighet og integritet,» sier Europarådets

konvensjon om tiltak mot menneskehandel som ble ratifisert av Norge i

februar 2008.

 

Menneskehandel er definert i FNs Palermoprotokoll, som i N orge er

nedfelt ved Straffelovens paragraf 224. Det er en rystende virkelighet

som lovteksten tegner et bilde av: «Den som ved vold, trusler, misbruk

av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en annen person til:

a) prostitusjon eller andre seksuelle formål, b) tvangsarbeid eller tvangstjenester,

herunder tigging, c) krigstjeneste i fremmed land eller d) fjerning av

vedkommendes organer, eller som forleder en person til å la seg bruke til

slike formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år…» Menneskets

mørkeside trer på nytt tydelig fram når vi leser denne lovteksten

og reflekterer over den faktiske virkeligheten som gjør loven nødvendig.

«Selgerne», bakmennene, er selvsagt sentrale i dette bildet, men vi skal

heller ikke glemme at de er avhengige av etterspørsel og «kjøpere» for at

menneskehandel skal være lønnsomt. Så hvem er det som for eksempel

er med på å opprettholde den trafficking-relaterte prostitusjonen i Oslo?

Hvem er det som skaper markedet her i landet, som får det til å lønne seg

å drive med menneskehandel? Hva er de egoistiske «unnskyldningene»

for å utnytte andre mennesker og late som om det er greit? Hvor og hvordan

forsvant evnen til empati og den grunnleggende respekten for andre –

eller har den aldri vært der? I så fall: Hvor sviktet det i oppvekst, familieliv,

skolegang, omgangskrets når det gjaldt å bygge et iboende menneskesyn

der vi vet – og handler etter – at menneskets verdi er ukrenkelig?

Oberstløytnant Marianne Adams, som har Frelsesarmeens fokus på trafficking-

problematikken høyt på agendaen, forteller i dette bladet om hvordan

hun blant andre observerer norske familiefedre med barnesete bak i bilen,

samt norske russ, som sirkler rundt i prostitusjonsstrøkene og plukker opp

østeuropeiske og nigerianske prostituerte.

 

Vi må rett og slett gå i oss selv og innse det: Den menneskelige svakheten

er i mange sammenhenger så stor, nattsiden i mennesket så tydelig,

kjærligheten til penger og profitt ofte sterkere enn alt annet, egoismen

så altoverskyggende, evnen til å lukke øynene så omfattende, selvrettferdigheten

så framtredende, selvinnsikten ofte så mangelfull, at vi i oss selv ikke

makter å stå som garantist for alle menneskers ukrenkelige verdi. Derfor

er det godt å vite at menneskets verdi og likeverd er upåvirkelig forankret

hos E n som er større enn oss – hos Gud, Skaperen. Han som innstendig har

sagt oss at alle mennesker er skapt unike, og er akkurat like verdifulle. Vi

må lære å se hverandre slik Gud ser oss. E n allmenn innsats i møte med temaet

menneskehandel handler i stor grad om å bygge verdier og bevissthet

rundt menneskeverd i de familiene og miljøene vi beveger oss i. Vi trenger å

bygge et sterkt, godt og urokkelig menneskesyn vi ikke så lett klarer å riste

av oss, verken som barn, unge, eller voksne. E t menneskesyn som roper når

menneskets verdighet blir krenket, og som er styrende for handlingene våre

på alle livsområder. Det handler om å ikke lukke øynene – verken for egen

svakhet eller for andres smerte.