a123

– Livet kan ikke bli bedre!

– Jeg begynte i Frelsesarmeen fordi jeg visste at de hadde et kjempebra gospelkor, sier svenske Casandra Sjöberg Mulenga. I sommer fikk også Norge vite at hun er en kjempegod sanger.

– Livet kan ikke bli bedre!
Casandra var med i lovsangsteamet på Frelsesarmeens ungdomskongress. Foto: Heidi K.J. Goodreid

«Utrolig! For en stand-in!» Forsamlingen på Frelsesarmeens årskongress visste at Siggi, rockeartisten og frelsesoffiseren Sigurdur Ingmarson, ville levere. Da de fikk vite at den kvinnelige sangeren han egentlig skulle synge sammen med hadde blitt syk, snek et snev av skuffelse seg inn mellom benkeradene.

Men Siggi hadde fått en stand-in: Svenske Casandra Sjöberg Mulenga sang i lovsangsteamet på ungdomskongressen. Nå skulle hun ikke bare synge sammen med Siggi, men attpå til synge «King», en av hans egenkomponerte sanger som nettopp var gitt ut på cd.

Hun overbeviste fra første takt. Stemmen, framføringen og utstrålingen. Tjueåringen var bare helt rå.

 

– Livet kan ikke bli bedre!
– Å si at Gud ikke finnes, er som om jeg skal si at jeg ikke tror du finnes, sier Casandra. Foto: Heidi K.J. Goodreid

Elsker relasjoner

Uka etter er hun instruktør på Frelsesarmeens ungdomsfestival på Jeløy. I lunsjpausen spruter hun ut i et smil og nærmest småhopper opp og ned på benken da Krigsropet minner om opptredenen hennes på Kongressen.

– Jeg fikk så vidt tid til å nynne meg gjennom sangen et par ganger på forhånd, men føler at det gikk bra.

Hun smiler, knytter sammen høyrehånda og gir håndflata to kjappe smellkyss.

– Det var en helt fantastisk opplevelse å få være så fleksibel og spontan. Livet kan ikke bli bedre.

– Når du synger så engasjert, må du tro på det du synger?

– Å, ja. Å si at Gud ikke finnes, er som om jeg skal si at jeg ikke tror du finnes.

Casandra er aktiv i Vasa korps (menighet) i Stockholm.

– Jeg har alltid sunget, og begynte i Frelsesarmeen fordi jeg visste at de hadde et kjempebra gospelkor. Samtidig visste jeg at Frelsesarmeen prioriterte gode fellesskap for barn og voksne.

Hun trodde rett og slett at Frelsesarmeen passet for henne. I tillegg syntes hun det var fascinerende med uniform.

– Den vitner om et sterkt fellesskap, at medlemmene er som en familie. En slik egen «look» viser at vi hører sammen.

Casandra ble fort engasjert i mer enn gospelkoret.

– Nå gjør jeg stadig mer av det jeg synes er fantastisk, blant annet synger jeg ofte på møtene i korpset, henger en del med ungdommene og er med som leder i søndagsskolen og barne- og ungdomsarbeidet. To av ungdommene er med her også, forteller hun begeistret.

Casandra prater samtidig som hun smiler, vinker og nikker til kjente.

– Nice, sier hun, og tar en «high five» med en ung gutt som slentrer forbi.

– Han er i bandgruppa som jeg instruerer her. De er fantastiske alle sammen.

 

– Livet kan ikke bli bedre!
– Sang er en måte å dele det en har på hjertet med andre, forteller Casandra. Foto: Heidi K.J. Goodreid

Et språk for følelser

Casandra la fort merke til at Frelsesarmeen er spesielt flinke til å inkludere alle og ha tilbud til alle grupper.

– Jeg elsker relasjoner, og vi hører jo sammen enten vi er fra Norge, Sverige eller Zambia.

Derfor trives hun også med å bidra i forskjellige sammenhenger.

– Jeg har vært med på hjelpesendinger til Latvia, og da en kamerat organiserte en hjelpeaksjon for Afrika, sang jeg på en aksjonsdag for den i Nederland. Det har vært fantastisk å se hvordan Gud velsignet begge aksjonene.

Casandra erfarer at musikken er mer enn rytmer og akkorder, men også et språk for følelser. Den virker som terapi på mange.

– Sang er en måte å dele det en har på hjertet med andre. Sånn får ungdommene kjenne på sine gode og dårlige følelser gjennom musikken, samtidig som de har det gøy. Det tror jeg er kjempenyttig for dem.

Svensk-zambieren trives med mange musikksjangre: Pop, raggae, rythm & blues, kristen rap, annen rap og «selvfølgelig gospel». Hun skriver tekster og melodier selv, og liker å prøve ut forskjellig stilarter.

– Og både unge og gamle sender meg gode tilbakemeldinger. Jeg har fått god respons på tekstene mine, også fra venner som ikke er kristne. Det gir meg en sterk fornemmelse av at Jesus vil jeg skal holde på med dette. Den siste låta mi, «You are mine», handler om Guds trofasthet. Min ikke-kristne venninne skrev på Facebook at den berørte henne sterkt. Sånt er stort for meg. Derfor håper jeg veldig at jeg kan leve av musikk, men vet ikke helt på hvilken måte. Jeg er jo bare tjue.

 

sissel.svendsen(a)frelsesarmeen.no

 

Denne artikkelen er hentet fra Krigsropet nr 41, 2016.