a123

Av søppel skal det igjen oppstå

Camilla Bjørk (34) fra Melbu i Vesterålen lager de lekreste vesker og smykker av gummi. Fretex synes Camillas redesign-produkter er spennende.

Det var i forbindelse med etterutdannelse for noen år siden at Camilla begynte å arbeide med gummi som materiale.

Av søppel skal det igjen oppstå
Camilla Bjørk (34) er redesigner og samarbeider nært med Fretex. Foto: Lars Kristian Singelstad

 – Jeg visste at noen hadde brukt sykkelslanger til å lage ulike ting, men ingen hadde brukt slanger fra traktorhjul. De er jo mye større og mer robuste.
Camilla tok derfor kontakt med den lokale bedriften noa maskin og fikk tillatelse til å hente med seg en gammel, hullete slange. Siden har det blitt mange turer til bedriften.
– NOA Maskin må betale en miljøavgift for å bli kvitt de gamle slangene. De var bare glad til da jeg spurte.
Det var i 2010 produksjonen startet. Responsen har vært stort. Lokale medier har omtalt produktene og folk har kjøpt. Materialvalget overrasker de fleste.
– Det minner jo litt om lær, og når vi er rundt på messer, kommer mange begeistret og sier: «Å, lager du vesker i lær?» Når vi da sier at det er gummi fra traktorslanger, er ofte responsen: «Hæ, hva sier du?».

En traktorslanges død
– Hvor store er slangene?
– De er cirka 130 cm i diameter. Slangene er jo radiale uansett hvordan du snur og vender på det. Du får aldri et flatt stykke.
Nettopp det begeistrer Camilla: Begrensningene som hun må akseptere.
– Da må jeg arbeide med slangen, skape en form jeg kan bruke den radiale formen i. Etter å ha kommet på en idé, lager jeg en papirmal, klipper ut og former etter det. Men enkelte ganger legger jeg vekk planleggingen og arbeider bare helt spontant. Det er spennende å se hva det blir.
Camilla synes det fine med gjenbruksmaterialer, er at det er produkter noen har kastet.
– Om jeg gjør feil, er det ingen krise. Jeg kan klippe og leke akkurat som jeg selv vil, sier hun.
– Av og til er det nok til stor fortvilelse for de jeg bor i lag med. Jeg roter og har slanger i alle rom. Tror de blir litt sprø av meg noen ganger.
Camilla ser bort på mannen sin og smiler.
Hun innrømmer at lukten av ubehandlet traktorgummi ikke er god.
– Når du tar det inn i huset, lukter det rett og slett vondt. På innsiden av slangen ligger det nærmest et slags talkumpulver, og det er det som lukter. Men når det er skrubbet bort, er det ikke så mye lukt igjen.
For det er en del arbeid før selve kreeringen kan starte.
– Etter å ha skrubbet det godt ned, klipper jeg til stykkene som skal brukes. Jeg merker opp hvert hull jeg skal sy, og de må klippes til for hånd. Til å sy bruker Camilla vokset lintråd for ikke å skjære hull på gummien.
– Jeg har en del erfaring med å lage slire til kniv, og bruker salmakersøm når jeg syr produktene sammen.

Av søppel skal det igjen oppstå
Det blir de stiligste vesker ut av det som tidligere var utslitte slanger fra traktorhjul. Foto: Lars Kristian Singelstad

Blod, tårer og sinne
Det er et hardt arbeid og tungt for skuldre, nakke og fingre. Hun sier selv at det ligger mye blod, tårer og sinne i arbeidet. Men Camilla, som i utgangspunktet er kunst- og håndverklærer på heltid, er et skapende menneske 24 timer i døgnet. Hun må rett og slett skape. Flere av maleriene i stua er det hun som har malt, i tillegg til at hun liker å sy og strikke. Men hun liker ikke å lage de samme tingene om igjen. Det skjer bare på bestilling.
– Da blir jeg lei. Jeg vil ikke lage to like vesker. Det er mye artigere å lage nye ting, spekulere ut nye ideer.
Camilla har latt seg begeistre av gjenbrukstanken.
– Det er så fint at man kan lage nytt liv av noe andre har forkastet. Jeg kaller dette for «mine grønne tanker». Tenke miljø, og se verdien i ting. Alle kaster alt for mye. Vi lever i et kortsiktig bruk-og-kast-samfunn. Alt skal bare vare en kort stund. Så er det å hive og kjøpe nytt. Å bruke et produkt til noe som det ikke har vært før, er en fin tanke.
Det er ikke bare vesker Camilla lager. Alt fra hatter, lommebøker og belter til smykker tryller hun fram fra de store traktorslangene. Alt er heller ikke like funksjonelt.
– Jeg har laget en del ting som ligger i skillet mellom det funksjonelle og det mer skulpturelle. Blant annet har jeg laget en hatt som er ganske stor og går framover i en spiss. På toppen av den ligger det en flytende rød væske laminert inn i to lag av blank folie. Jeg skjønner at ingen vil gå med slikt. Men av og til blir hun likevel overrasket.
– Jeg laget en cape av gummi og hadde den med meg til en messe på Andenes. Jeg var helt sikkert på ingen ville kjøpe den. Men så kom en dame helt overgitt bort til meg og ga beskjed om at den skulle hun ha, uansett hva det kostet! Man skal ikke tenke for smått om hva folk kan være villige til å gå med.

Av søppel skal det igjen oppstå
Camilla Bjørk lar seg inspirere til nye spennende produkter av traktorgummi – for eksempel vesker. Foto: LArs Kristian Singelstad

Skatter skjult i havet
Camilla Bjørk har alltid vært interessert i Fretex, og hver gang hun er i Oslo, må hun i butikkene og se hva de har.
– Jeg følger med på Instagram og blogg, og synes de gjør en fantastisk jobb.
Camillas interesse for bloggen engangtil.com, som drives av Fretex, satte henne i forbindelse med bedriften og mulighet for et kommende samarbeid.
– Jeg var innom bloggen og kommenterte et bilde de hadde lagt ut. I tillegg sendte jeg dem et bilde av hva jeg hadde laget, og dermed hadde vi kontakt. Fretex ønsket å låne en sekk som de skal skrive om på bloggen.
Det var prosjektleder Thomas Sundeen hun fikk kontakt med hos Fretex.
– Jeg likte Camillas produkter og kom med forslag til flere som jeg gjerne ville se.
Thomas er selv utdannet designer og jobbet som stylist i flere år. Det var da han stod i kleshaugene til Fretex for å finne klær til filmen Doktor Proktors prompepulver han virkelig falt for Fretex. I første omgang førte det til jobb som jobbkonsulent, men Thomas er nå prosjektkoordinator med ansvar for kommunikasjon mot nye kundegrupper.
– Vi ønsker å henvende oss til en litt tyngre målgruppe. Selvsagt skal vi beholde den kundegruppen vi har, men vi prøve å være litt mer moteriktige i uttrykket vårt, spisse utvalget i butikker og satse mer på vintage og mote.
– Leter du aktivt etter kunstnere som Camilla?
– Ja, jeg har alltid fulgt med, og liker å holde meg oppdatert.
– Hva kan Fretex bidra med inn mot kunstnere som arbeider med redesign?
– Mye. Vi har utrolig mange produkter, et utømmelig hav av tøy og tekstiler. Driver man med redesign og gjenbruk av materiale, kan man alltid finne noe hos oss.
– Hva er så kult med redesign?
– Redesign appellerer til meg fordi det er materiale som har levd en tid. Det holder. Og så tenker jeg at det er en veldig god måte å ta vare på miljøet. Du sparer nyproduksjon som miljømessig er en stor belastning.
– Fra ditt ståsted, hvordan kan Fretex utvikle seg videre?
– Å, det er et farlig spørsmål. Personlig drømmer jeg om at sorteringsfaget skal bli mer strukturert, at vi skal jobbe mer for å få fram de gode skattene fra havet av tøy og tekstiler.

Viktig perspektiv
Camilla Bjørk gleder seg til samarbeidet med Fretex, og drømmen hennes er klar.
– Jeg ser dette som en mulighet til å drive med enda mer redesign. Om ikke på heltid, så i hvert fall på deltid. Fretex er veldig viktig sett fra et redesignperspektiv. Man får inspirasjon når man ser hva for eksempel Jenny Skavlan har gjort, hvordan hun har sydd om gamle ting. Slik viser hun at det går an å skape på egenhånd. Du trenger ikke å gå inn i en butikk for å kjøpe dyre kjoler, du kan gjøre det selv.
Det unike aspektet er også viktig, at ting oppleves som personlig.
– Ja, ingen plagg blir like. Det du lager er ikke serieprodusert. Det vil stå igjen spor av den som har designet og laget produktet. Helt personlig.

Dette er en artikkel fra Krigsropet nr. 19, 2015. Ønsker du å lese flere smakebiter, klikk her.