a123

Barne- og familievern med x-faktor

Noen barn trenger ekstra hjelp og omsorg i oppveksten. Noen foreldre trenger hjelp til å være gode foreldre. Det vil Frelsesarmeens barne- og familievern hjelpe dem med.

 

Barne- og familievern med x-faktor
Barnevern i dag er også møter med familier fra andre kulturer. Her er en av kvinnene, som for tiden bor på Frelsesarmeens korttidsboliger for barnefamilier, i samtale med Anne Hernæs Hjelle. Til venstre ser vi husmor Margaret Friberg. Foto: Silje Eide

Vi er på Grefsen i Oslo. Her, på hovedstadens solside, har Frelsesarmeen drevet arbeid for enslige mødre, foreldre og barn i over 90 år. Først som mødrehjem, så som Senter for foreldre og barn, og nå som korttidsbolig for barnefamilier.

Omsorg for barna har fulgt Frelsesarmeen helt siden slumsøstrene startet sitt arbeid i 1891 fra et bittelite hus på Vaterland i Oslo. I løpet av tiden som har gått siden den gang, har mange barn og ungdommer fått dekket sitt behov for en trygg oppvekst gjennom barnehager, barnehjem og ungdomshjem.

Det er virksomhetsleder for Frelsesarmeens barne- og familievern, Anne Hernæs Hjelle, som tar i mot oss. Vi setter oss på kjøkkenet. Inne fra stua høres barnelatter og ivrig lek. Smilende barn lar føttene løpe over gulvene.

Anne forteller at Frelsesarmeens barne- og familievernarbeid ønsker å bidra helhetlig og forebyggende gjennom tilbud som Home-Start familiekontakten og Sammen-konseptet, og samtidig møte behov for institusjoner, fosterhjem og ettervern for dem som trenger å følges videre.

 

Sårbar familiesituasjon

– Home-Start er et engelsk konsept som har spredt seg til mange land. Ideen og tanken bak er at mange småbarnsfamilier i en periode kan ha behov for støtte og hjelp. Dette skjer ved at en frivillig likeverdig person, gjerne med egen foreldreerfaring, kan bidra inn i familien noen timer hver uke over en periode, være til stede, avlaste og dele gleder og sorger med familien. Modellen har ikke sitt utgangspunkt i Frelsesarmeen, men vi synes den er så bra, og at den er i tråd med vårt verdigrunnlag.

Anne forteller at på de stedene hvor det drives et slikt arbeid, er det ansatt en koordinator med sosialfaglig utdannelse i 50 prosent stilling.

– Vedkommende har da ansvar for å rekruttere og følge opp de frivillige og komme i kontakt med familier som ønsker hjelp gjennom Home-Start.

De frivillige familiekontaktene går først et opplæringskurs. Kurset omhandler samspillet mellom barn og voksne og refleksjoner og ydmykhet rundt det å bidra inn i hjemmet til folk. I tillegg blir det gitt informasjon om hvem Frelsesarmeen er.

Hærnes Hjelle forteller at kriteriet for å motta støtte er at familien har minst ett barn under skolealder.

– Å motta hjelp er frivillig, og du må selv ønske det. I tillegg må du definere hva du trenger hjelp til.

Og behovene er mange og varierte.

– Det kan for eksempel være at du er innvandrer og trenger å gå på et språkkurs. Da kan Home-Start-kontakten hente barna i barnehagen, følge dem hjem, hjelpe dem med lekser, lage middag og være der til mor eller far kommer hjem.

Andre som søker støtte fra Home-Start kan være familier med kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne. Virksomhetslederen peker også på at det er blitt slik at mange kjernefamilier lever langt borte fra øvrige familie og slekt. Dermed blir også støttenettverket redusert. Med en frivillig familiekontakt kan man få økt sosialisering i månedene med Home-Start, og mange får også hjelp til å se nye muligheter for nettverk i nærmiljøet videre, slik at man står bedre rustet også i etterkant.

– I en aktiv småbarnsperiode er det flere som trenger litt avlastning for å hente seg inn.

– Hva er erfaringene så langt?

– De er veldig gode. Den store suksessfaktoren i dette er at det blir vinn-vinn for begge parter. Når du bidrar frivillig, får så utrolig mye tilbake. Nyere forskning viser også at det å få bidra, det å føle at du betyr noe for andre, gir en helsegevinst. I tillegg forteller også mange av de som har fått hjelp, at det var det lille ekstra som hjalp dem over den lille kneika. Etterpå ble hverdagen enklere å håndtere selv.

– Er det en høy terskel for å spørre om hjelp?

– Ja, jeg tror nok mange har en stor grad av stolthet. Men ved å forklare hva Home-Start handler om, er det lettere å ta i mot hjelp.

Hernæs Hjelle forteller at av 32 Home-Start-avdelinger i Norge, driftes 9 av Frelsesarmeen.

– Vi opplever stor tillit til arbeidet, og jeg tror vi har funnet en god måte å gjøre det på.

Arbeidet finansieres delvis av det offentlige, men også fra Frelsesarmeen via legatmidler, gavemidler fra Julegryta, eller gjennom overføringer fra Fretex.

– Jeg tror mange synes det er fint at de kan være med på å støtte dette arbeidet. Siden Home-Start-virksomhet ikke er lovpålagte oppgaver, vil de kommunale tilskuddene være usikre. Jeg, og mange med meg, skulle ønske en større satsning på forebyggende tiltak.

 

Barne- og familievern med x-faktor
Anne Hernæs Hjelle, leder for Frelsesarmeens barne- og familievern, brenner for at de som trenger det, skal få det lille ekstra i møte med Frelsesarmeen. Foto: Silje Eide

Noen trenger institusjon

I 1924 ble Frelsesarmeens aller første barnehjem, Vårsol i Vardø, startet etter initiativ fra byens barnehjemsforening. Kommunen kunne ikke garantere penger til driften, Frelsesarmeen var usikre, men valgte likevel å starte. I dag er det ingen som angrer på at Othilie Tonning tok den økonomiske risikoen.

I dag driver Frelsesarmeen seks barnevernsinstitusjoner. Fem av dem, Solgløtt i Drammen. Tryggheim i Stavanger, Hegglia i Trondheim, Lillebo på Skedsmokorset og Solgry i Drøbak har lange historier. Soldammen i Hølen fra 1980-tallet er det siste skuddet på stammen.

– Synet på insitusjoner, hvordan barnevern skal drives, har skiftet gjennom tidene. Men forskning viser at antallet institusjonsplasser har vært omtrent stabilt helt siden 1948. De trenges rett og slett. Derfor har vi holdt på våre barne- og ungdomshjem. Gjennom årene har størrelsen på hjemmene endret seg, og balansen mellom antall beboere og ansatte forskjøvet seg.

Hernæs Hjelle forteller at avtalen i forbindelse med institusjonsplassene nylig har vært ute på anbud.

– Vi er glade og takknemlige for at vi nylig har inngått nye avtaler som innebærer videreføring og utvidelse av vår institusjonsdrift. Avtalen på 57 plasser gjør Frelsesarmeen til den største ideelle aktøren innenfor barne- og familievern.

Det nyeste for Frelsesarmeens barne- og familievern, er fosterhjem.

– Vi har gått inn i dette arbeidet fordi vi ser at det er behov for gode fosterhjem. Samfunnet ønsker slike løsninger. Det er i tråd med en faglig retning som sier at det er best for et barn å vokse opp i en familie. Dette er vi enige i, selv om vi også tenker at det vil være barn som trenger et institusjonsopphold før de eventuelt kan flytte inn i et fosterhjem.

– Si noe om omfanget.

– I dag har vi 45 fosterhjem som vi drifter etter avtale med Staten via Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Våre fosterhjem er for barn som har vært utsatt for så mye at de trenger veldig tett oppfølging. En av fosterforeldrene frikjøpes slik at vedkommende kan arbeide hjemme og sørge at barnet får tett og god oppfølging.

 

X-faktoren

Frelsesarmeen, med sitt verdisyn, er i følge Anne Hernæs Hjelle en selvsagt aktør i dette arbeidet blant barn og unge.

– Vår visjon er «For en bedre morgendag med hjelp av suppe, såpe og frelse». Vi skal gi barna den grunnleggende tryggheten de trenger. De skal få klær, mat og et trygt sted å bo. Vi skal sørge for at de blir ivaretatt med verdighet og respekt. Det grunnleggende for oss er begrepet kjærlighet. Den kjærligheten som Gud blant annet har vist oss gjennom Jesus, skal vi også formidle til barna og familiene.

Anne forteller at de, gjennom å være en del av Frelsesarmeens sosialtjeneste, har arbeidet mye med begrepet frelse.

– Alle mennesker trenger en mening med livet sitt, et håp for framtiden. Vi vil gjerne være med på å formidle hva dette betyr for oss kristne. Vår gruppe av ansatte består av et stort og flott mangfold som definerer seg ulikt i forhold til tro. Alle har likevel forpliktet seg til å jobbe i tråd med Frelsesarmeens verdigrunnlag.

Virksomhetslederen mener undring og refleksjon er viktige stikkord når begrep som tro kommer på banen.

– Om det kommer barn og spør deg om du tror på Gud, da går det an å reflektere sammen over spørsmålet. «Det var et fint spørsmål. Hva tenker du?» Så kan vi sammen undre oss og hjelpe hverandre til å tenke over hva tro er. Så kommer noen barn, unge og familier fra helt andre trosretninger, og det må vi også ha respekt for. Men vi kan likevel ha til felles at Gud er skaperen av universet, skaperen av deg og meg og at han vil oss vel.

Anne sier følgende om Frelsesarmeens rolle:

– Vi skal være en aktør med et tydelig verdigrunnlag i bunn, og som er bevisst på hvorfor vi ønsker å ivareta barna. Vi skal gi dem det lille ekstra, gi dem det som vi synes er viktig, kall det gjerne x-faktoren.

Hva er utfordringene videre?

– Barnevernet er et område hvor vi aldri kan få gjort nok. Det vil aldri være nok ressurser, vi oppdager stadig nye problemstillinger. Vi gjør mye godt, men kan alltid gjøre mer. Akkurat nå ser vi en verden med mange enslige mindreårige flyktninger. Hvordan vi skal få folk til å engasjere seg, er og vil være en utfordring. Som organisasjon har vi våre kjøreregler og rammer. Disse blir medvirkende faktorer i forhold til hvilke oppgaver vi velger å gå inn i.

– Hva brenner du personlig for?

– Jeg skulle gjerne gjort mye mer på et tidligere stadium enn det som ofte skjer i dag. Nå sitter vi på et sted hvor det i 90 år ble drevet arbeid for mor og barn. Slik kunne det fortsatt vært, et senter hvor sårbare foreldre fikk bo en periode. Hvis man selv eller andre var i tvil om omsorgsevnen, kunne man på denne måten få hjelp og støtte i en tidlig spebarns- og småbarnsperiode.

Hernæs Hjelle erkjenner at det er faglig uenighet om dette.

– Noen sier at man kan gå inn i hjemmet til folk og gi veiledning og støtte. Ja, det kan man. Men så tenker jeg at da er det også er mange behov du ikke «ser», og dermed mye hjelp du ikke får gitt. På et senter som dette, hvor du bor og lever sammen med dem som trenger det lille ekstra, kan du gi hjelp og veiledning på en helt annen måte.

– Hva er det fineste med jobben din?

– Det er å jobbe sammen med de ansatte som gjør en kjempeflott jobb. Jeg er opptatt av å ansette folk som er bedre enn meg selv på en rekke områder. I tillegg gjør det godt å møte barn, ungdom og familier som er under vår omsorg, og bidra til at de kan få det bedre. Og helt til slutt; jeg er veldig glad for å jobbe under den store paraplyen Frelsesarmeen. Det er en himmel over det vi holder på med.

 

emil.skartveit(a)frelsesarmeen.no

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 23, 2016. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, klikk her.