a123

Barnet – skapt i Guds bilde

Med visjonen «Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ» ønsker Frelsesarmeens barnehager å formidle barnets egenverdi sammen med de gode bibelfortellingene.

Frelsesarmeens sosialtjeneste markerer sitt 125-årsjubileum i år. Hvordan formes de sosiale utfordringene, satsningsområdene og Frelsesarmeens arbeid av en ny tid? I en serie på seks artikler fokuserer vi på både historien og nytenkningen i de ulike arbeidsgrenene innen Frelsesarmeens sosiale arbeid: Barnehagene, Fretex, velferd og utvikling, rusomsorgen, barnevernet og sosialtjenesten som helhet.

Barnet – skapt i Guds bilde
Annette Gilbrant er opptatt av det pedagogiske og organisatoriske i Frelsesarmeens barnehager. Foto: Heidi Goodreid

– Vi ønsker å være gode både på vårt faglige innhold, men også på hvordan vi formidler det kristne evangeliet. Barnet har en verdi i seg selv, samtidig som vi ønsker å formidle bibelfortellingene, at barnet er skapt i Guds bilde, sier Annette Gilbrant, virksomhetsleder for Frelsesarmeens barnehager.
Vi er på Solgry, Frelsesarmeens barnehage i Drøbak. I bygget med historie helt tilbake til 1700-tallet har Frelsesarmeen holdt hus siden 1922. Huset er praktfullt og fikk nylig verneplakett for 2015 fra «Verneforeningen Gamle Drøbak».
I starten ble det drevet mødre- og småbarnshjem i bygningen. I dag drives det ungdomshjem i tillegg til barnehagen som startet i 1958.

Vennskap og mestring
Solgry er den eldste barnehagen som Frelsesarmeen driver i dag, men barnehager har vært viktige for Frelsesarmeen siden den første ble åpnet i daværende Kristiania i 1894. «Barnekrybbene begynte i det små. Det var ikke uvanlig at ett og samme rom tjente både som barnekrybbe, soverom for slumsøstrene, spisestue og mottagelsesrom (…) Barna i barnekrybbene var fra seks måneder til seks år gamle, og på hver barnekrybbe kunne det være så mange som et tjuetalls barn. Det er ikke så vanskelig å forestille seg at det kunne bli svært så livlig i de små lokalene når så mange små, i så ulike aldre, skulle få dekket grunnleggende, men svært ulike behov både når det gjaldt stell, mat og lek gjennom en dag som kunne vare så lenge som 16 timer.» (Barna våre, Frelsesarmeen)
I tillegg til Solgry drives det i dag tre barnehager. Disse ligger i Stavanger, Oslo og Asker. Men ønsket om å utvide er stort, og en ny barnehage er under planlegging. Frelsesarmeen har gått til innkjøp av den gamle videregående skolen på Teisen i Oslo. Her skal det foruten Omsorg+ for den eldre generasjonen også etableres barnehage.
Seksjonsleder for Frelsesarmeens barnehager, Annette Gilbrant, svarer slik når hun blir spurt om hvorfor Frelsesarmeen fortsatt driver barnehager: – Vi driver barnehager på grunn av vårt verdisyn og vårt barnesyn. Barnet er skapt i Guds bilde og er unikt akkurat slik det er. Vår visjon er: «Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ.» Vi har fokus på den verdi barnet har i seg selv, ikke ut i fra hva det er i stand til å gjøre. Samtidig er det viktig for oss å formidle bibelfortellingene. Disse forsvinner mer og mer ut fra barnehager og skoler.
Annette Gilbrant er også opptatt av den sosiale biten ved å drive barnehager.
– Vi prøver å se de som strever i hverdagen. Det trenger ikke å handle om økonomisk fattigdom, det kan like mye være sosial fattigdom eller mangel på overskudd i hverdagen. Vi ønsker å holde en sosial profil. Dette er noe vi har snakket mye om i personalgruppene våre. Vi ønsker blant annet ikke å fokusere på dyre merkevarer. Dessuten har vi også byttested og bytteknagger i de forskjellige barnehagene slik at de som trenger det, kan overta det som er blitt for smått for andre.
– Si noe mer om den pedagogiske plattformen.
– Vi har et veldig fokus på det positive ved barnet. Visjonen vår har kjennetegn som «glede, glød og tid». Dette er begreper vi ønsker skal gjennomsyre barnets hverdag.
For Annette og hennes medspillere medfører det at man ikke skal lete etter hullene eller feilene når barnets adferd observeres, men se på det positive og framelske det.
– Det betyr ikke at vi ikke jobber med det som utfordrer. Vi har et veldig fokus på tilknytning. Trygghet må ligge i bunn, sier hun og legger til at flere ansatte tar viderutedanning i foreldreveiledning.
Virksomhetslederen er opptatt av at barna utvikler seg forskjellig.
– Vi er blitt mer bevisst på barnets utvikling og tar i større grad enn før hensyn til at barnas ulike utvikling. Noen er kommet lenger i den kroppslige utviklingen, men ikke så langt i den språklige – og motsatt. Utviklingen varierer, og det er noe vi må ta hensyn til.
Annette Gilbrant trekker også fram barnas foreldre når det gjelder barnehagenes endringsprosess.
– Dagens foreldre er veldig reflekterte. Det er kjempespennende, men samtidig krevende. Fordi det fører til en større grad av refleksjon hos oss, opplever jeg dette som veldig positivt. Det gjør at vi må diskutere hvor grensen går mellom utøvelse av vår profesjon satt opp mot foreldrenes behov for sitt barn.

Ikke forkynnelse
Frelsesarmeens barnehager drives etter utvidet kristen formålsparagraf. Det betyr at man i en slik barnehage vil finne større fokus på de kristne grunnverdiene enn i barnehager uten denne paragrafen.
– Hva er det spesifikt kristne?
– Vi er opptatt av å formidle innholdet i høytidene, men i tillegg er vi også opptatt av historiene mellom høytidene. Derfor har vi slike samlingsstunder mye mer jevnlig, og vi lar barna bli kjent med Jesus på ulike måter både igjennom sang og fortelling.
Annette vil likevel presisere en ting.
– Vi forkynner ikke. Vi formidler. Snikevangelisering skal ikke finne sted. Derfor har vi også fått utarbeidet en egen bibelformidlingspakke. Ferdige pakker av denne typen har ofte med den forkynnende biten. I stedet for å kutte ut den delen, har vi skreddersydd et opplegg som passer for oss.
Annette Gilbrant utdyper noe av problematikken rundt forkynnelse.
– Vi er en del av et kommunalt opptak. Det er ikke slik at foreldre nødvendigvis har valgt oss. Barn er veldig lett påvirkelig. Tro er en sårbar ting, og de kan lett komme i lojalitetskonflikt med hjemmet. I stedet for å holde troen fram som en sannhet, ønsker vi å kunne reflektere sammen med barna om dette, gi dem en ballast i stedet for å si at slik er det.
Samtidig opplever Annette at ordene, bibelfortellingene står godt alene.
– Ordet er som såkornet. Det har kraft i seg selv. Jeg tror at Gud virker i barna som hører, forteller hun og legger til at mange muslimer også velger en barnehage med kristen profil nettopp på grunn av verdigrunnlaget. 

Barnet – skapt i Guds bilde
Den gamle Brio-togbanen er fortsatt populær. Foto: Heidi K.J. Goodreid

 

Flere barnehager
– Si litt om din rolle som virksomhetsleder.
– Min rolle handler om å holde denne delen av Frelsesarmeen på stø kurs. Spørsmålet vi hele tiden stiller oss selv, er; hva vi skal være i tiden framover? Det gjelder både det pedagogiske og det det organisatoriske.
Annette understreker:
– Vi ønsker også vekst. Vi ønsker flere barnehager.
Det er stor geografisk avstand mellom Frelsesarmeens fire barnehager. Annette ser på jobben sin som et bindeledd mellom de ulike barnehagene.
– Vi har flere ledersamlinger i året og jobber mye for å holde virksomheten vår samlet, slik at de som arbeider hos oss, skal føle at de tilhører en enhet.
– Hvem er det som jobber hos dere?
– Der er det stor variasjon. Vi har folk som bevisst har valgt Frelsesarmeen som sin arbeidsplass, mens andre har dumpet inn som vikarer og trivdes så godt at de ble værende. I Oslo, hvor det er et stort behov for faglært arbeidskraft, opplever vi tilnærmet full dekning. Det opplever vi som en tillitserklæring.
– Hva er de viktigste utfordringene i dag?
– Vi jobber med å være synlige, vise at vi finnes, og ekspansjon. I tillegg handler det om rekruttering av personell, og at vi må omstille oss i forhold til søkermassen. Fra høsten forbereder vi oss på å ta imot ti måneder gamle barn og arbeider med hva det vil kreve av oss. Vi må hele tiden være i endring og kunne tilpasse oss.
– Hva er det mest krevende?
– Det må være økonomien. Vi opplever at det spares i alle bauger og kanter. Vi ønsker det beste for våre barn, og da handler det hele veien om å finne ut hva som er den beste måten å forvalte pengene på.
Annette Gilbrant ønsker at barnehagedriften skal å vokse. Nylig tapte de i en konkurranse om å få bygge barnehage på Fornebu i Bærum. Her var det tenkt å bygge slik at det også var muligheter for andre tilbud om kvelden.
– På Fornebu hadde vi tegnet en rund barnehage hvor det var tenkt et lokale i midten som skulle kunne drives med menighetsrettede tilbud om kvelden. Terskelen skulle vært veldig lav med aktiviteter som babysang og småbarnsang. Dette ble det som sagt ikke noe av, men vi tar med oss denne tenkningen videre. 

Barnehagen min
Frelsesarmeen måtte i 2014 legge ned sin barnehagehage i Bergen på grunn av økonomi, men håper likevel å kunne bygge ny ganske raskt i samarbeid med Solheimsviken korps (menighet).
– Vi ønsker å være der Frelsesarmeen er, slik at korps og barnehage kan være til hverandres nytte.
Annette understreker at det må være behov for det, og opplever at Frelsesarmeen internt også er blitt flinkere til å stille seg selv slike spørsmål.
– Jeg har fått forespørsel fra korps som skal bygge, om muligheten til også å ha barnehage i bygget. Da ringer jeg kommunen for å høre hvordan det står til med barnehagedekningen. Akkurat i dag er den, bortsett fra i de store byene, veldig god, men så er det heller ikke hvor som helst i byen at det passer med en barnehage.
– Hva er det aller fineste ved denne delen av Frelsesarmeens arbeid?
Annette smiler bredt.
– Det er at vi når så utrolig mange barn og familier. De kjenner skjoldet vårt og identifiserer seg med det. Når jeg møter dem og har på meg skjoldet, sier de: Det er barnehagen min! Vi gir dem verdier som de tar med seg videre i livet.

emil.skartveit(a)frelsesarmeen.no