a123

Bibelske refleksjoner

Bibelske refleksjoner
Foto: Silje Eide

– Når man forholder seg til en bibeltekst, beveger man seg plutselig mot noe grunnleggende menneskelig. Bort fra det overfladiske og nærmere det vesentlige, sier Lars Saabye Christensen.


For et år siden fikk Lars Saabye Christensen spørsmål om å skrive en tekst inspirert av historien om pottemakeren i Jeremia 18, 1–10. I høst kom resultatet, diktet «Klage/sang», ut som en del av boken Bibeldikt. I antologien deler norske forfattere hvert sitt bidrag med utspring fra 88 av kirkeårets tekster. Boken er lansert i forlengelsen av at den nye bibeloversettelsen kom ut i 2011.
– Jeg har et todelt forhold til Bibelen, sier Saabye Christensen.
– Som vanlig person hender det at jeg leser i Bibelen, jeg leste mye i den som ung. Og som forfatter har jeg et sterkt forhold til Bibelen som en vakker og gåtefull tekst. Troen inneholder alltid mysterier, og både som menneske og forfatter er jeg opptatt av mysterier. Det er noe å strekke seg etter.
Den folkekjære forfatteren synes det er vanskelig å si noe konkret om hvorvidt han har skrevet tekster inspirert av Bøkenes Bok tidligere.
– Bibelen er en del av mitt bilde og til stede i det meste jeg har skrevet, selv om det ikke kommer til syne umiddelbart. Ikke i form av budskap, men menneskesyn.

Konkrete bilder
I bibelteksten om pottemakeren står det blant annet: «Dette ordet kom til Jeremia fra Herren: ‘Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.’ Så gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven. Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig.»
– Det er en veldig fin og utfordrende tekst. Jeg er glad i konkrete bilder. Dette med pottemakeren, håndverkeren, redskapet, verkstedet og materialet; det fascinerer meg.
Saabye Christensen mener teksten har et stort spenn fra det konkrete til det universelle.
– Jeg prøver ikke å tolke den, jeg frigjør meg fra teksten, men håper den klinger videre i noen av mine linjer. Jeg- og du-personene i diktet kan være alle og ingen, mener han.
– Det kan være par, barn, foreldre, et individ og Gud. Poesiens mulighet er at leseren, hvis diktet virker, kan gjøre det til sitt. Poesien løfter seg over det private og nærmer seg det personlige, sier han og forklarer: – I det meste av det jeg skriver, finner jeg et slags punkt eller øyeblikk i mitt eget liv som kan gjøre ordene mine sannferdige. Det har jeg også gjort i dette diktet. Før eller siden befinner de fleste mennesker seg i en situasjon hvor man lengter eller savner.
I «Klage/sang» er poeten opptatt av å si noe om menneskelige vilkår, om kjærlighet og savn, om hvor vanskelig det er å være menneske, og hvilke muligheter vi har.
– Selv om det er en klage, er det også en trøst, sier han, og forteller at det var to bilder som var viktige for ham å ta med videre fra bibelteksten: – Muligheten til å reparere det som er ødelagt, og muligheten til å gjøre om det som er feil.
Diktets aller siste setning, «mens ensomheten dreier våre hjerter», sier kanskje noe om dette.
– Selv også de mørke og vanskelige stundene kan forandre oss til det bedre. Det er håp i vår klage. Diktet inneholder referanser til flere bibeltekster enn den han fikk utlevert, blant annet kan setningen «jeg så etter ditt ansikt da jeg kom» minne om ord fra Salomos høysang. Og linjen «som vannet savner sitt kar» kan få tankene inn på åpningsordene i Salme 42: «Som hjorten lengter etter bekker med vann.»
– Når en tekst har blitt en del av ens eget språkrepertoar, kan bilder derfra dukke opp og bli referanser i teksten uten at man gjør det bevisst, forteller han.
– Det er spesielt, interessant og fint. 

Bibelske refleksjoner
Alf-Kjetil Walgermo (t.v.) og Jan Ove Ulstein er begge forfattere og redaktører av boka Bibeldikt.

 

Inspirert av klokkerbønnen
Jan Ove Ulstein fikk ideen til Bibeldikt for noen år siden. Han ønsket å la bibeltekst og norske poeter møtes. Hellige, klassiske tekster satt foran noen av samtidens fremste ordsmeder.
– Jeg var inspirert av klokkerbønnen, som lekfolk ba ved inngang og utgang av gudstjenesten i gamle dager. Bønnen ble utvidet til bibeldikt, forteller forfatteren og teologen, som er redaktør for boken sammen med forfatter Alf-Kjetil Walgermo. En del av diktene er også publisert i Vårt Land, der Alf-Kjetil Walgermo er kulturredaktør. Forfattere som Jon Fosse, Oskar Stein Bjørlykke, Bergljot K. Nordal, Eyvind Skeie, Gro Dahle, Hilde Myklebust, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Steinar Opstad, Øyvind Rimbereid og Hanne Ørstavik ble spurt om å delta. Tekstene er jevnt fordelt mellom begge målformene. I tillegg er en tekst på samisk.
– Vi var opptatt av å få mange ulike stemmer inn i dette store blandakoret. 88 forfattere fra ulike generasjoner. Bak dem synger et enda større kor med bibelske forfattere. Mange av poetene fant nær samtale med teksten, mens andre brukte det som utgangspunkt for å skrive dikt.
Tolv av forfatterne, Ulstein inkludert, var med som konsulenter under arbeidet med den nye bibeloversettelsen som kom ut i 2011. I utgangspunktet ble de bedt om å skrive bibeldikt til en tekst de hadde vært med på å oversette. Alle de 88 forfatterne ble bedt om å skrive til første tekstrekke fra kirkeårets tekster, noen fikk bytte tekst innen samme søndag om det passet bedre.
– Disse diktene ville aldri blitt til uten at forfatterne fikk denne utfordringen. Jan Ove Ulstein mener at prosjektet ikke ville vært mulig å gjennomføre på 80-tallet, i alle fall ikke med så mange forfattere som vanligvis ikke skriver om tro og tvil.
– Da hadde folk vært flaue over å stå i en slik sammenheng, men berøringsangsten for bibel og religion er borte nå. Mye har skjedd på 30 år, og den nye bibeloversettelsen kom på riktig tid. Den ble anmeldt i betydningsfulle aviser og tatt inn som en del av vår klassiske litteratur. Det er ikke bare leserne på bedehuset og kirken som har monopol på den lenger, den er vår.

Dette er et utdrag fra hovedsaken i Krigsropet nr. 3, 2015. Ønsker du å lese flere smakebiter, les her. Ønsker du å abonnere på Krigsropet eller gi et abonnement i gave? Trykk her.