a123

Budbærerne

Budbærerne

Årets kadettsesjon lyder navnet «Gudsrikets budbærere», og det er akkurat det de ønsker å være.

Tekst: Kenneth Juel Stavik

 

2. september ble årets kadettsesjon ønsket velkommen i lokalene til Oslo 3. korps. Kollegaer, hvorav mange allerede har levd lange liv som offiserer, støttet opp om disse som var i ferd med å starte på sin egen «tjenestereise» som utdannede heltidsarbeidere i Frelsesarmeen. Kadettene har to innholdsrike og spennende år foran seg, som studenter ved Frelsesarmeens offisersskole på Jeløy ved Moss.
Kommandør William Cochrane minnet alle i salen om at Jesus forandret verden med sine 12 disipler. Den underliggende betydningen var klar: Selv med få mennesker, kan man utrette store ting.

Janne Våje Nielsen
Som både søster, barn og barnebarn av offiserer har Janne gjennom store deler av livet kjent på spørsmålet om hun skal bli offiser.
– Jeg føler ikke nødvendigvis at jeg er kalt til offiserskap, men til tjeneste, sier hun.
Og Janne har allerede lenge levd et liv i tjeneste for Gud og Frelsesarmeen. Hun har til og med jobbet på Offiserskolen tidligere, både i administrasjonen og som underviser i en kort periode. Fra 2009 var hun med på å starte arbeidet med Dynamo, Frelsesarmeens ungdomsteam. Med et godt team i ryggen re-etablerte hun Sagene korps i 2011, og ble i 2014 innsatt som korpsleder i sersjantstilling.
De siste årene har hun også innehatt en prosentstilling på Frelsesarmeens hovedkvarter, hvor hun har jobbet som ressursperson for nye korps og nye fellesskap. Janne forteller at det er flere igjennom årenes løp som har forventet at hun skulle begynne på Offisersskolen.
– For meg ville det vært å hoppe av en tjeneste som opplevdes viktig. Derfor har det å starte på Offisersskolen kanskje handlet mest om «timing» de siste årene. Jeg har hele tiden vært aktiv i Frelsesarmeen, så for meg var faktisk spørsmålet om det å bli offiser ville begrense mulighetene mine til å gjøre det jeg ville i tjenesten. Det at jeg i dag sitter her, viser at jeg tror jeg kan få utløp for de tingene jeg ønsker å gjøre som offiser, forteller hun.
Janne studerte litteraturvitenskap ved Universitet i Oslo, og hun har også jobbet i bokhandel. Bortsett fra dette har det meste av yrkeserfaring på en eller annen måte involvert Frelsesarmeen.
– Det at jeg har studert litteraturvitenskap gir meg en god base til å jobbe med bibeltekster, og min tilnærming til tekstene er nok også preget av det. Hun vil ikke gjette for mye om fremtiden, men hun har et klart ønske om å få være med på å skape noe nytt der hun blir plassert.
– Jeg ønsker at det at jeg har tatt imot Jesus får prege hele livet og hverdagen min. Hvordan jeg bruker tiden min, hvordan jeg tenker, og hvordan jeg bruker penger. Om vi lar det skje i livene våre, vil hele livet vårt vitne om hvem Jesus er. Da vil vi vise oss som bærere av Guds rike, sier Janne – som delte et bibelvers med forsamlingen på kadettenes velkomstmøte:
«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» (Johannes 1,5)

Tarald Olav og Lene Walderhaug Dahle
– Vi møtte hverandre på ungdomsleir i Trondheim, forteller Lene og Tarald.
De giftet seg i august i år og startet nærmest samtidig løpet på Frelsesarmeens offisersskole. Lene forteller at hun har vært med i Frelsesarmeen hele sitt liv.
– Det var rett fra fødestua og inn på Armeen i Ålesund, ler hun.
– Jeg var med på alt som var tilrettelagt for meg, småbarnssang, juniorklubb, barnekor og ungdomsklubb. 
Tarald har vokst opp på Åndalsnes. Han kom først i kontakt med Frelsesarmeen da moren hans ble soldat rundt 2005.
– Da dro hun jo meg med, selvsagt, sier han.
– Men jeg var ikke veldig aktiv, og jeg var fortsatt med på leirer arrangert av andre menigheter. Det var først da han ble for gammel til å være med på disse leirene, at han begynte å delta på ungdomsleirer arrangert av Frelsesarmeen.
Og det var også slik han møtte Lene. Tarald ble selv soldat i 2013, og allerede kort tid etter følte han på kallet til å bli offiser.
– Jeg deltok på en Livsdesign-helg i 2014. Der ble vi utfordret på mye, blant annet dette med offiserstjeneste, sier han.
I 2017 flyttet han til Tromsø, mest for å være i nærheten av Lene som han ble kjæreste med mens hun studerte. Der fikk de begge noen stillingsprosenter som korpsmedarbeidere. Både Tarald og Lene hadde startet sine egne utdanningsløp da det tok valget om å søke på Offisersskolen. Tarald har fagbrev som automatiker, mens Lene studerte ledelse.
– Vi hadde snakket om Offisersskolen før vi reiste til Tromsø, men vi var ikke sikre på når det skulle skje, forteller Tarald.
– Det hadde nok noe å si at Friederike Bach, som var aspirantkontakt, også var korpsleder i Tromsø, og min nabo, ler Lene.
På velkomstmøtet i Oslo 3. korps delte de hvert sitt «favorittvers for tjenesten», med forsamlingen.
Lene: «Da sa Herren til meg: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg, sier Herren.» (Jeremia 1, 6-7)
Tarald: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdagelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3, 16-17)

Britt Levine Lundin
Britt kommer fra en liten plass utenfor Kristiansund. Hun har ikke vokst opp i et kristent hjem, men sier hun har vært søkende hele livet.
– Morfaren min ble frelst i voksen alder. Etter at mormor døde, ble håpet om et liv etter døden så sterkt hos ham. I denne perioden inviterte han reisende predikanter og emissærer hjem til gården, og jeg ble med da de reiste rundt og holdt møter. Likevel var det først da hun flyttet til Narvik i 1983 det skjedde noe som skapte en forvandling i henne.
– Jeg leide i en periode rom hos en gammeltante. Husets første etasje var leid bort til en pensjonert offisersdame. En kveld inviterte hun meg med på ukens fest på Frelsesarmeen. I mangel av gode bortforklaringer, ble jeg med. Da jeg åpnet døren inn til salen, følte jeg med én gang at jeg hadde kommet hjem. Der fikk jeg oppleve at Gud ikke står der med pekefingeren, men jeg fikk oppleve kjærlighetens Gud.
I 1984 ble hun innvidd som soldat i Narvik korps. Deretter fulgte noen år som korpsassistent, blant annet på Notodden og Færøyene. Så flyttet hun til Oslo og gjorde ferdig utdannelsen sin.
– Jeg er utdannet aktivitør, og etter noen år flyttet jeg til Sverige ettersom jobbmarkedet var bedre der. I fem år jobbet jeg med døvblinde, psykisk utviklingshemmede ungdommer i Ørebro.
I Sverige fant hun også kjærligheten, hun giftet seg og fikk to barn.
– I 1995 flyttet vi hjem for å ta over gården til foreldrene mine, men med småbarn, fjøsstell og lang kjørevei, ble det til at jeg ikke ble aktiv på Frelsesarmeen. Etter hvert som ungene vokste opp, begynte jeg å jobbe som aktivitør i kommunen igjen.
Da begynte Britt også å gå på Frelsesarmeen igjen, og etter å ha jobbet litt som administrasjonssekretær på korpset, ble hun fungerende korpsleder.
– De siste fire årene har jeg fungert som korpsleder i Kristiansund korps. Allerede da jeg var korpsassistent på 80-tallet visste jeg at det var dette jeg skulle gjøre, men motet sviktet, jeg var ikke klar. Men Gud sluttet aldri å mase på meg, ler Britt.
Britt forteller om en hendelse som gjør henne blank i øynene:
– En gang jeg var innom Frelsesarmeen i Kristiansund, før jeg begynte å gå der fast, kom det ei dame bort til meg. Hun fortalte at hun hadde bedt og blitt påmint om et bibelvers hun skulle gi til meg, som sier: «Gud angrer ikke sitt kall og sin utvelgelse».
Da fantes det ikke lenger tvil hos Britt om hvilken vei hun skulle gå.
– Det er ikke en tilfeldighet, det er en gudfeldighet. Dette er Britts «favorittvers for tjenesten »: «Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn.» (Jesaja 31, 3)

Guds rike er som en neve med korn, der Gudsordet er å finne.
Med raushet og håp spres det rikelig ut, og spirer når tiden er inne.
Der vi er, vil vi plante og vanne så flere kan tro og bli med.
Slik at kornet kan bli til en åker og frøet kan bli til et tre.

(Utdrag fra sesjonssangen «Sangen om Guds rike» Tekst: Hilde Dagfinrud Valen, melodi: Thor Fjellvang).

Budbærerne
I to år skal de studere ved Frelsesarmeens offisersskole på Jeløy: Kadettene Tarald Olav og Lene Walderhaug Dahle (bak), Britt Levine Lundin og Janne Våje Nielsen. Foto: Kenneth Juel Stavik